§ 11-4. Skjerming av Etterretningstjenestens operasjoner
- § 11-4 lar Etterretningstjenesten bruke dekkstrukturer, falske identiteter og kontroll over elektronisk utstyr for å skjule operasjoner.
- Vederlag til kilder og oppdragstakere som ikke er ansatt, er unntatt fra vanlige opplysningsplikter, skatt og avkortning av ytelser.
- Kongen i statsråd kan gjøre unntak fra andre lover, som rapporteringsplikter til offentlige registre, for å skjerme tjenesten.
- Bestemmelsen henger sammen med taushetsplikten i § 11-2 og sikringen av arkiver i § 11-5.
§ 11-4. Skjerming av etterretningsoperasjoner mv
§ 11-4 gir Etterretningstjenesten adgang til å bruke virkemidler som ellers ville vært ulovlige eller uvanlige, for å skjule at en operasjon pågår. Tjenesten kan bygge opp dekkstrukturer, bruke uriktige eller falske identiteter, dokumenter og opplysninger, og ta kontroll over, endre eller plassere ut elektronisk utstyr. Formålet er å hindre at operasjoner blir avslørt eller sporet tilbake til tjenesten. Slike virkemidler er nødvendige fordi åpne identiteter og ordinært utstyr ville gjort det enkelt for andre å avdekke hvem som står bak innhentingen.
Bestemmelsen regulerer også økonomien rundt skjult virksomhet. Vederlag som tjenesten betaler til kilder og oppdragstakere som ikke er ansatt, er unntatt fra opplysningsplikter som ellers ville gjelde etter andre lover, og slike utbetalinger regnes verken som skattepliktig inntekt eller som noe som skal trekkes fra i beregningen av trygdeytelser eller lignende. I tillegg kan Kongen i statsråd bestemme unntak fra andre lover, blant annet plikter til å rapportere informasjon til offentlige registre, når det trengs for å skjerme tjenestens ansatte, kilder, kapasiteter, metoder eller operasjoner mot at de blir kjent eller avslørt overfor andre stater.
Skjermingsreglene henger sammen med § 11-2 om taushetsplikt og § 11-5 om sikring av arkiver og systemer: alle tre bestemmelsene bidrar til å beskytte tjenestens metoder og kilder mot innsyn.