§ 11-2. Taushetsplikt for ansatte i Etterretningstjenesten

§ 11-2 pålegger alle som arbeider eller gjør tjeneste for Etterretningstjenesten en taushetsplikt som varer livet ut, ikke bare så lenge de er ansatt. Plikten omfatter informasjon som kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser dersom den blir kjent for uvedkommende. Den samme livsvarige taushetsplikten gjelder for opplysninger om egne eller andres ansettelsesforhold i tjenesten, og for sikkerhetsgradert informasjon som noen har fått kjennskap til etter § 2-4 tredje ledd. Ingen som er bundet av taushetsplikten, kan bruke slik informasjon i annen virksomhet utenfor tjenesten, verken i egen næring eller i arbeid for andre.

Taushetsplikten er likevel ikke absolutt. Den er ikke til hinder for at opplysninger deles videre når loven selv, eller regler i andre lover, åpner for det - for eksempel når informasjon utleveres til andre myndigheter etter reglene i kapittel 10. Innad i tjenesten kan opplysninger også deles mellom ansatte, men bare innenfor gjeldende autorisasjonsregler og etter prinsippet om tjenstlig behov: den enkelte skal bare få tilgang til det vedkommende faktisk trenger for å løse sine oppgaver. Dette gjør at taushetsplikten fungerer som en ramme rundt informasjonsdelingen, ikke som et fullstendig forbud.

Bestemmelsen henger sammen med § 2-4 om varsling og rapportering, som viser at Etterretningstjenesten i visse tilfeller kan gi sikkerhetsgradert informasjon til personer og virksomheter utenfor tjenesten når det er strengt nødvendig, selv uten vanlig autorisasjon og sikkerhetsklarering. Den henger også sammen med § 11-1, som fastslår at forvaltningslovens regler om taushetsplikt likevel gjelder ved siden av loven her, og med § 11-3 om krav til sikkerhetsklarering for de som skal ha tilgang til slik informasjon i utgangspunktet.