§ 11-2. Forholdet til eldre lovgivning: forskrifter, tillatelser og søknader

Paragrafen regulerer hva som skjer med forskrifter, tillatelser og søknader som hører til lovbestemmelser som er opphevet etter § 11-3. Hvert av de tre leddene tar for seg en av dem.

Første ledd gjelder forskrifter. Gamle forskrifter gitt med hjemmel i de opphevede bestemmelsene fortsetter å gjelde. De gjelder helt til de blir endret eller opphevet med hjemmel i energiloven. Forskriftene faller altså ikke bort av seg selv den dagen loven trer i kraft.

Annet ledd handler om tillatelser gitt etter de opphevede bestemmelsene. De gjelder videre til de løper ut. Det er ett unntak: kraftleiekonsesjoner (en type tillatelse) på inntil 5.000 kW opphørte umiddelbart. Eksempel: en innehaver av en tillatelse som ble gitt etter en opphevet bestemmelse, og som ikke er en slik kraftleiekonsesjon, kan fortsette til tillatelsen går ut.

Tredje ledd gjelder søknader. Var det søkt om tillatelse etter de opphevede bestemmelsene før energiloven trådte i kraft, og saken ikke var avgjort, skal søknaden behandles etter energilovens regler. Søkeren får altså ikke en avgjørelse etter de gamle reglene.

De tre leddene gir tre ulike svar. Forskrifter lever videre til de endres eller oppheves. Tillatelser lever videre til de går ut, bortsett fra de små kraftleiekonsesjonene. Søknader som ikke var avgjort, flyttes over til de nye reglene. Ingen av leddene sier noe om at tillatelser eller forskrifter må søkes om eller vedtas på nytt.

Paragrafen viser til § 11-3, som har tittelen endring i andre lover. Der står det hvilke lovbestemmelser som oppheves. Nabo-paragrafen før, § 11-1, regulerer ikrafttredelse og overgangsregler, og første ledd sier at oppheving av to bestemmelser i en eldre lov fra 1917 trer i kraft med en gang.