§ 1-1. Hvilke virksomheter energiloven gjelder for

Paragrafen trekker opp de ytre grensene for hele energiloven. Loven omfatter alt fra kraftproduksjon og ombygging av energiformer til overføring i nett, salg, fordeling ut til kundene og selve bruken av energien – altså hele veien fra kraftverk til stikkontakt. Samtidig gjøres det klart hvor loven ikke gjelder. Ute på sjøterritoriet, altså havområdet som hører til Norge, gjelder ikke reglene i denne loven. Departementet har også en snever adgang til å begrense hvordan enkelte bestemmelser slår inn for innretninger og virksomhet som faller inn under havenergilova, enten gjennom forskrift eller i konkrete enkeltsaker. Videre holdes kjøp av eiendomsrett eller bruksrett til vannfall utenfor, det samme gjelder regulering og utbygging av vassdrag – dette styres av annet regelverk. For fjernvarme er virkeområdet mer fleksibelt: departementet fastsetter en nedre grense for hvor stor ytelse eller hvor mange abonnenter et anlegg må ha for at loven skal gjelde for det. Til slutt åpnes det for at Kongen kan la deler av regelverket gjelde også på Svalbard.

I praksis betyr avgrensningen mot fjernvarme at små anlegg, for eksempel et lite nærvarmeanlegg for noen få bygg, kan falle utenfor fordi de ikke når opp til den ytelsen eller det abonnenttallet departementet har satt som grense. Et anlegg som blir holdt utenfor på denne måten, er likevel ikke helt fritatt: det kan pålegges å knytte seg til andre fjernvarmeanlegg etter reglene i § 5-3, som gir hjemmel til tilknytningsplikt når anlegget har et varmesystem som lar seg koble sammen med andre.

Bestemmelsen henger tett sammen med de øvrige paragrafene i kapittel 1. Formålsparagrafen i § 1-2 forklarer hvorfor loven gjelder for nettopp denne kjeden av aktiviteter, mens § 1-3 definerer sentrale begreper som elektrisk anlegg, altså utstyret og byggverkene som brukes til å produsere, omforme, overføre og fordele strøm. § 1-4 bygger videre på virkeområdet ved å unnta statens egne anlegg fra enkelte av lovens bestemmelser, og § 1-5 avgrenser hva som regnes som transmisjonsnett, det vil si de største overføringslinjene i kraftsystemet.