Ekteskapsloven
§ 94 — Hvordan deler vi tingene i praksis (Skifteformene)?
En introduksjon til del 5 i loven. Når ekteskapet er over og tingene skal deles, kan det skje enten gjennom et privat skifte (dere blir enige selv) eller et offentlig skifte (tingretten tar over).
Kort svar
Når dere skal rydde opp i formuen etter en separasjon eller skilsmisse, kan det gjøres på to måter: Et privat skifte, der dere ordner det selv uten at retten blander seg inn, eller et offentlig skifte, der staten utnevner en advokat for å tvinge igjennom en løsning.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Her starter loven på de helt praktiske prosessreglene for hvordan penger, lån og hus fysisk flyttes. Det du bør vite, er at "skifte" bare er jussens ord for "å fordele ting".
Når § 57 gir deg lov til å kreve formuen delt fordi du har fått separasjonsbrev, må dere velge én av to veier. De fleste ekteskap (over 90 prosent) gjøres opp med privat skifte. Dere avtaler dere imellom, ofte med hjelp av hver deres advokat. Det er ingen dommer involvert. Dere skriver under på avtalen, og så er dere ferdige.
Hvis samarbeidet bryter fullstendig sammen, han nekter å vise frem papirer, hun nekter å selge bilen, og de krangler om hundre kroner, er løsningen offentlig skifte. Dette betyr at dere sender saken til tingretten. Tingretten oppnevner en bobestyrer (en nøytral advokat) som overtar regien. Bobestyreren rydder opp, tvinger frem salg om nødvendig, og fordeler pengene. Ulempen? Det er ufattelig dyrt, og paret må selv betale advokatens regning, som spiser av pengene de skulle delt.