Ekteskapsloven
§ 87 — Hvem får eksens pensjon hvis han giftet seg på nytt?
Hvis eksen din giftet seg på nytt etter at dere ble skilt, og deretter dør, blir det krasj om hvem som skal ha ektefellepensjonen. Loven deler da pensjonen mellom dere basert på hvor mange år dere hver var gift med ham.
Kort svar
Hvis du er fraskilt, og eksen din dør, har du (etter forrige paragraf) krav på pensjonen hans. Men hvis han giftet seg på nytt, har den nye konen også rett på den samme pensjonen! I stedet for at den nye konen får alt, deler pensjonskassen utbetalingen i to biter, der dere får en andel avhengig av antall år dere var gift med ham.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
I paragraf 86 sa vi at "fraskilt kone 1" som var over 45 år, hadde sikret seg rett på ektefellepensjon fra eksmannens arbeidsgiver i all fremtid.
Problemet oppstår hvis mannen gifter seg med "kone 2", og de er gift frem til han dør i en ulykke. "Kone 2" ringer Pensjonskassen og krever ektefellepensjonen utbetalt, for hun er jo den faktiske konen (enken). Samme dag ringer "kone 1" og sier at loven sikret henne pensjonen fordi de skilte seg da hun var over 45.
For å unngå at pensjonskassen må betale ut en dobbel pott som ikke finnes, slår § 87 fast et pragmatisk kompromiss: Brøkdeling.
De tar totalbeløpet i pensjonen, og så teller de årene de var gift. Hvis kone 1 var gift med ham i 20 år, og kone 2 var gift med ham i 10 år, utgjør totalen 30 ekteskaps-år. Kone 1 får dermed 20/30 (som er ca 66 prosent) av pensjonen inn på sin konto hver måned. Kone 2 får 10/30 (som er ca 33 prosent) av pensjonen.
Begrepet "påbegynte år" er viktig her. Hvis du var gift i 10 år og tre dager, runder loven raust opp til 11 fulle år i matematikk-stykket.
Det andre avsnittet løser en teknikalitet: Noen gamle pensjonskasser hadde strenge vedtekter som sa at "bare konen du var gift med mens du jobbet i staten, får penger." Hvis mannen giftet seg på nytt etter at han gikk av med pensjon, overstyrer loven pensjonskassens egne regler. Den nye konen skal også få sin rettmessige brøk-bit.
Eksempel
Eksempel · Tredeling av pensjonen
Ola dør, 70 år gammel. Han har etterlatt seg en solid ektefellepensjon fra Statens Pensjonskasse. Han var gift tre ganger gjennom livet. Ekteskap 1 med Anne varte i 10 år (skilt da hun var 46 år – godkjent etter § 86). Ekteskap 2 med Lise varte i 15 år (skilt da hun var 50 år – godkjent). Ekteskap 3 med Tone varte i 5 år frem til han døde. Totalt var han gift i 30 år. Pensjonen deles i tre deler basert på år. Anne får 10/30 (1/3), Lise får 15/30 (1/2), og den nåværende enken Tone får stusselige 5/30 (1/6) av pensjonen. Hadde Lise tjent så godt selv at hun frivillig sa ifra seg pensjonen, hadde Lises andel blitt fordelt på Anne og Tone.
Vanlige feil
- Enker ("kone 2") som tror de får full ektefellepensjon etter mannen sin, og sjokkeres over at 60 prosent av sjekken deres i stedet rutes direkte fra pensjonskassen til den bitre ekskona fra 1990-tallet.
- Å tro at ugifte samboere teller i dette regnestykket. Samboerskap – uansett hvor mange barn eller år det varte – gir deg ingen uttelling i § 87. Det er formelle ekteskaps-år som teller.
Hva bør du gjøre?
Er du fraskilt kone (og fylte 45 da det skjedde), og du leser en dødsannonse for eksmannen din? Ring den aktuelle pensjonskassen hans (Statens pensjonskasse, KLP, etc.) umiddelbart og be om å "fremme et krav som fraskilt ektefelle i medhold av ekteskapsloven § 86 og 87". De vil gjøre jobben med å sjekke hvor mye av brøken som blir tildelt deg. Pensjonen går ikke på automatikk i gamle arkiver, du må kreve den.
Dumme spørsmål
Hva skjer hvis "kone 1" dør et år etter at hun begynte å få utbetalt andelen sin?
Hvis en av ektefellene dør (for eksempel at "kone 1" fra eksempelet over går bort), blir hennes andel ledig. Denne andelen beholdes ikke av pensjonskassen. Den fordeles over på "kone 2", slik at "kone 2" får utbetalt 100 prosent av pensjonen fra den dagen "kone 1" forsvinner (forutsatt at det er bare de to, se § 88).