§ 5-2. Hvem betaler for leveringspliktige tjenester

Ekomloven·LOV-2024-12-13-76
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 5-2. Finansiering av leveringspliktige tjenester

Når tilbyder som utpekes etter § 5-1 påføres en urimelig økonomisk byrde ved å tilby leveringspliktig tjeneste, skal departementet på forespørsel fra tilbyder dekke nettokostnadene ved leveringsplikten ved offentlige midler eller finansieringsfond. Departementet skal offentliggjøre metode for beregning av nettokostnader. Tilbyderen må sammen med forespørselen om kostnadsdekning legge frem en beregning over nettokostnadene knyttet til de leveringspliktige tjenestene og en begrunnelse for hvorfor byrden er urimelig.
Departementet kan pålegge tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester å bidra til finansiering av et finansieringsfond etter første ledd. Dersom departementet pålegger tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester å bidra til finansiering av et finansieringsfond, skal prinsippene for beregning av tilbydernes bidrag være offentlige, proporsjonale, ikke-diskriminerende og minst mulig konkurransevridende.
Departementet kan gi forskrift om finansiering av leveringspliktige tjenester, herunder om beregning av kostnader ved å tilby leveringspliktig tjeneste og om plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester til å bidra til et finansieringsfond eller på annen måte dele kostnadene ved å tilby leveringspliktige tjenester. Departementet kan gi forskrift om unntak for tilbydere med lav omsetning fra plikten til å bidra til finansiering av et finansieringsfond eller på annen måte dele kostnadene ved å tilby leveringspliktige tjenester.
Kilde: Lovdata — Ekomloven § 5-2
Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på hvem som bærer regningen når en tilbyder er pålagt leveringsplikt. Blir den utpekte tilbyderen påført en urimelig økonomisk byrde, skal departementet på forespørsel dekke nettokostnadene, altså kostnadene som blir igjen etter at inntektene er regnet med. Dekningen skjer over offentlige budsjetter eller gjennom et finansieringsfond. Tilbyderen må selv legge frem en beregning av nettokostnadene og en begrunnelse for at byrden er urimelig. Departementet skal offentliggjøre hvordan slike kostnader regnes ut.

Andre tilbydere kan bli med på regningen. Departementet kan pålegge tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester å bidra til et finansieringsfond. Bidragene skal beregnes etter prinsipper som er kjent for alle, som er forholdsmessige, som ikke diskriminerer, og som forstyrrer konkurransen så lite som mulig. Departementet kan gi forskrift om beregning av kostnader, om plikten til å bidra og om andre måter å dele kostnadene på. Tilbydere med lav omsetning kan unntas fra bidragsplikten i forskrift.

Paragrafen bygger på § 5-1, som avgjør hvilken plikt kostnadene gjelder. Der kan departementet inngå avtale med eller pålegge én eller flere tilbydere å levere talekommunikasjon og funksjonell internettilgang til en rimelig pris til forbrukere og mikroforetak, små og mellomstore foretak. Leveringsplikten gjelder steder med fast helårig bosetting og helårig eller sesongbasert næringsvirksomhet. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller, blant annet hvis kostnadene står i dårlig forhold til nytten. Valg av tilbyder skal skje i en åpen, objektiv og ikke-diskriminerende prosess, og plikten gjelder for en begrenset periode.

Kostnadsdekningen er ikke lik for alle oppgaver i kapittelet. I § 5-3 gjelder en egen ordning for spesielle samfunnspålagte oppgaver, der staten dekker merkostnadene. Etter § 5-4 må en tilbyder med leveringsplikt informere departementet hvis den planlegger å overføre rådigheten over hele eller vesentlige deler av aksessnettet til annet eierskap. Bestemmelsen om overtredelsesgebyr i § 15-12 viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i ekomloven →
Gratis vurdering av din sak