§ 5-2. Hvem betaler for leveringspliktige tjenester
- Utpekt tilbyder kan kreve nettokostnadene dekket når byrden er urimelig, og må legge frem beregning og begrunnelse.
- Departementet kan pålegge tilbydere å bidra til et finansieringsfond.
- Forskrift kan regulere kostnadsberegning og unnta tilbydere med lav omsetning.
§ 5-2. Finansiering av leveringspliktige tjenester
Paragrafen svarer på hvem som bærer regningen når en tilbyder er pålagt leveringsplikt. Blir den utpekte tilbyderen påført en urimelig økonomisk byrde, skal departementet på forespørsel dekke nettokostnadene, altså kostnadene som blir igjen etter at inntektene er regnet med. Dekningen skjer over offentlige budsjetter eller gjennom et finansieringsfond. Tilbyderen må selv legge frem en beregning av nettokostnadene og en begrunnelse for at byrden er urimelig. Departementet skal offentliggjøre hvordan slike kostnader regnes ut.
Andre tilbydere kan bli med på regningen. Departementet kan pålegge tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester å bidra til et finansieringsfond. Bidragene skal beregnes etter prinsipper som er kjent for alle, som er forholdsmessige, som ikke diskriminerer, og som forstyrrer konkurransen så lite som mulig. Departementet kan gi forskrift om beregning av kostnader, om plikten til å bidra og om andre måter å dele kostnadene på. Tilbydere med lav omsetning kan unntas fra bidragsplikten i forskrift.
Paragrafen bygger på § 5-1, som avgjør hvilken plikt kostnadene gjelder. Der kan departementet inngå avtale med eller pålegge én eller flere tilbydere å levere talekommunikasjon og funksjonell internettilgang til en rimelig pris til forbrukere og mikroforetak, små og mellomstore foretak. Leveringsplikten gjelder steder med fast helårig bosetting og helårig eller sesongbasert næringsvirksomhet. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller, blant annet hvis kostnadene står i dårlig forhold til nytten. Valg av tilbyder skal skje i en åpen, objektiv og ikke-diskriminerende prosess, og plikten gjelder for en begrenset periode.
Kostnadsdekningen er ikke lik for alle oppgaver i kapittelet. I § 5-3 gjelder en egen ordning for spesielle samfunnspålagte oppgaver, der staten dekker merkostnadene. Etter § 5-4 må en tilbyder med leveringsplikt informere departementet hvis den planlegger å overføre rådigheten over hele eller vesentlige deler av aksessnettet til annet eierskap. Bestemmelsen om overtredelsesgebyr i § 15-12 viser til denne paragrafen.