§ 5-1. Leveringspliktige tjenester
- Departementet kan avtale med eller pålegge tilbydere å levere tale og funksjonell internettilgang til rimelig pris.
- Plikten gjelder steder med fast helårsbosetting eller næringsvirksomhet.
- Unntak er mulig i særlige tilfeller, og utvelgelsen skal være åpen og ikke-diskriminerende.
- Departementet kan gi nærmere krav i enkeltvedtak og forskrift.
§ 5-1. Leveringspliktige tjenester
Departementet kan avtale med eller pålegge en eller flere tilbydere å være leveringspliktige. Kundene er forbrukere og små og mellomstore foretak. Det de skal få, er tale og funksjonell internettilgang til rimelig pris.
Plikten gjelder til alle steder med fast bosetting hele året og til steder med næringsvirksomhet hele året eller i sesong. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller. Da skal det blant annet vurderes om kostnadene ved å bygge ut står i rimelig forhold til nytten. Er det urimelig dyrt å nå et sted, kan unntak dermed bli aktuelt.
Utvelgelsen av leveringspliktig tilbyder skal skje gjennom en åpen, objektiv og ikke-diskriminerende prosess. Plikten skal gjelde for en avgrenset periode og kan altså ikke løpe evig.
Departementet kan stille nærmere krav i enkeltvedtak og forskrift, for eksempel til kvalitet, hastighet på internettilgangen, abonnementspriser og hvilket område plikten omfatter. Det kan også gi forskrift om unntak, utpeking, avtaler om leveringsplikt og egenandel for forbrukere og foretak.
Eksempel: Departementet velger en tilbyder etter en åpen prosess og pålegger den å levere tale og internett til en bosetting som ellers ville stått uten tilbud. Tilbyderen kan få dekket nettokostnadene, se § 5-2, dersom byrden er urimelig stor.
Kapittel 5 har tre andre regler som bygger på denne. Finansiering står i § 5-2, spesielle samfunnspålagte oppgaver som kystradio og Svalbard i § 5-3, og informasjon om salg av aksessnettet i § 5-4. Både § 5-2 og § 5-4 viser til leveringsplikten i denne paragrafen, og det samme gjør bestemmelsen om overtredelsesgebyr i § 15-12.