§ 3-5. Nekte tilbydere adgang til markedet av hensyn til sikkerhet

Paragrafen gir departementet en sterk fullmakt. Departementet kan vedta at en tilbyder ikke får komme inn på markedet. Det kan bare skje i særlige tilfeller, og bare når nasjonal sikkerhet eller andre viktige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Terskelen er altså høy, og vedtaket er ikke ment som et vanlig virkemiddel.

Før vedtaket treffes, bør departementet innhente rådgivende uttalelser fra relevante myndigheter. Ordet er «bør», ikke «skal». Det er derfor ikke et strengt krav, men det legger opp til at saken belyses av dem som kjenner sikkerhetsbildet. Departementet kan også gi forskrift om begrensninger i markedsadgangen. Forskrift og enkeltvedtak er altså to mulige veier til samme mål.

Paragrafen står i kapittel 3 om sikkerhet og kommunikasjonsvern og må ses sammen med de andre sikkerhetsreglene. Etter § 3-1 skal tilbydere sørge for forsvarlig sikkerhet og beredskap, og etter § 3-2 og § 3-3 skal de varsle om sikkerhetshendelser, til brukerne og til departementet. § 3-4 gir departementet adgang til å pålegge tilbydere å levere tjenester til virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner, og § 3-6 gjelder formidling av viktige meldinger fra statsmyndighetene. § 3-7 krever at datasenteroperatører registrerer seg før oppstart.

To andre naboer har samme sikkerhetsbegrunnelse, men virker på en annen måte. § 3-8 lar departementet, av hensyn til nasjonal sikkerhet eller andre viktige samfunnsinteresser, pålegge tilbyder eller datasenteroperatør å begrense bruken av nett eller tjenester. Departementet skal melde slike begrensninger til EFTAs overvåkningsorgan. Det er noe annet enn å nekte en tilbyder adgang til markedet etter § 3-5. § 3-9 gir tilbydere adgang til å kreve politiattest for ansatte i sensitive stillinger. Bestemmelsene om avhending av aksessnettet i § 5-4 og om overtredelsesgebyr i § 15-12 viser til denne paragrafen.