§ 3-4. Pålegg om tjenester til kritiske samfunnsfunksjoner
- Uten kommersiell løsning kan departementet pålegge en tilbyder å levere tjenester til kritiske samfunnsfunksjoner.
- Departementet kan sette prisen hvis det er nødvendig for at tiltaket blir gjennomført.
- Tilbyder kan også pålegges samarbeid med norsk eller utenlandsk virksomhet av hensyn til sikkerhet eller avtale.
§ 3-4. Plikt til å sikre kritiske samfunnsfunksjoner og internasjonalt samarbeid
Paragrafen gir departementet to sterke pålegg. Det første er en tvangsordning for kritiske samfunnsfunksjoner. Først må det være forsøkt å komme frem til en vanlig kommersiell avtale uten resultat innen rimelig tid. Bare da, og bare i særlige tilfeller der det er nødvendig, kan departementet pålegge en tilbyder å levere kommunikasjonstjenester til virksomheter, organisasjoner og offentlige organer som har særlig viktige oppgaver for landet.
Departementet kan også pålegge prisforpliktelser, herunder å fastsette prisen selv. Det er en kan-regel, og den gjelder bare når det trengs for at pålegget faktisk blir gjennomført. Prisregulering er dermed knyttet til formålet: å få tjenesten levert til den som har behovet.
Andre ledd gir et annet pålegg. Departementet kan kreve at en tilbyder samarbeider med en annen norsk eller utenlandsk virksomhet, hvis viktige nasjonale sikkerhetshensyn eller en internasjonal avtale tilsier det. Dette gjør at kravene kan gå på tvers av landegrenser.
Eksempel: en virksomhet med en kritisk samfunnsfunksjon får ikke tilbud på akseptable vilkår fra noen tilbyder. Etter en tid uten løsning kan departementet pålegge en tilbyder å levere, og om nødvendig sette prisen. Paragrafen ligger tett på § 3-3 om varsling ved hendelser og på § 3-2 om varsling til brukerne. Neste paragraf, § 3-5, gir departementet myndighet til å nekte en tilbyder tilgang til markedet av hensyn til nasjonal sikkerhet.