§ 2-10. Nødanrop og lokalisering av nødanrop

Ekomloven·LOV-2024-12-13-76

Kort oppsummert

Tilbydere må sikre at kundene kan ringe nødetatene, og at anropet går til best egnede nødmeldesentral.
Nødanrop skal være gratis og kunne gjøres uten mynt, kort eller kode.
Nummer, navn og posisjon skal følge anropet, også ved hemmelig nummer.
Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha likeverdig tilgang.

Lovteksten ordrett

§ 2-10. Anrop til nødmeldetjeneste og geografisk lokalisering av nødanrop

Tilbyder av offentlig tilgjengelig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste som gir mulighet til å foreta anrop til nummer i en nasjonal eller internasjonal nummerplan, skal sikre at sluttbruker har tilgang til nødetatenes nødmeldetjeneste gjennom nødkommunikasjon. Nødkommunikasjon skal rutes til best egnede nødmeldesentral.

Kommunikasjon til nødetatenes nødmeldetjeneste skal kunne foretas uten vederlag og uten bruk av mynt, kort, kode eller annet tilgangsmiddel. Nummer til nødmeldetjenestene skal være oppslått og godt synlig ved allment tilgjengelig terminal for talekommunikasjonstjeneste.

Tilbyder etter første ledd og tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett som brukes til levering av tjeneste etter første ledd, skal for egen regning sikre at telefonnummer, sluttbrukers navn og nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop overføres for alle anrop til nødetatene. Dette gjelder selv om sluttbruker har avtale om hemmelig telefonnummer eller har reservert seg mot fremvisning av eget nummer ved utgående anrop.

Tilbyder skal sikre at sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne har tilgang til nødtjenester gjennom nødkommunikasjon. Tjenestene skal være likeverdige med det som tilbys andre sluttbrukere. Dette skal også gjelde for sluttbruker med nedsatt funksjonsevne som gjester i norske nett.

Departementet kan gi forskrift om kommunikasjon til nødmeldetjeneste, herunder om plikt til å videreformidle kommunikasjon ved bruk av SMS og MMS, om geografisk lokalisering av nødanrop og om nødkommunikasjon fra private nett. Departementet kan gi forskrift om ruting til annen nødmeldesentral enn etter første ledd.

Kilde: Lovdata — Ekomloven § 2-10

Hva betyr dette?

Paragrafen skal sikre at du kommer gjennom til nødetatene uansett hvilken tilbyder du bruker. Den gjelder tilbydere av telefon- og lignende tjenester der man kan ringe til nummer i en nasjonal eller internasjonal nummerplan. De må gi tilgang til nødmeldetjenesten, og nødkommunikasjonen skal gå til den nødmeldesentralen som passer best. Samtalen skal være gratis, og du skal ikke trenge mynt, kort eller kode for å ringe. Nødnumrene skal være godt synlige ved offentlig tilgjengelige telefoner.

For at nødsentralen skal finne deg, må opplysninger følge anropet. Tilbyderen skal for egen regning sørge for at nummer, navn og posisjonsopplysninger blir sendt med. Dette gjelder også om du har hemmelig nummer eller har skjult nummeret ditt ved utgående anrop. Eksempel: en kunde med hemmelig nummer ringer nødnummeret, og nødsentralen får likevel se nummeret og oppholdsstedet.

Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha nødtjenester som er likeverdige med det andre får. Det gjelder også når de er gjester i norske nett. Departementet kan gi forskrift om nødkommunikasjon, blant annet om plikt til å formidle SMS og MMS til nødmeldetjenesten, om lokalisering, om nødkommunikasjon fra private nett og om ruting til en annen nødmeldesentral.

Paragrafen henger tett sammen med § 2-9. Der skal tilbyderen føre en oversikt over sluttbrukerne med opplysninger som gjør det mulig å finne ut hvor en bruker befinner seg i forbindelse med nødkommunikasjon. Paragrafen slår også sammen med § 2-11 om eCall, som er nødvarsling fra kjøretøy, og § 2-8 om identifisering av sluttbruker. Regler om overtredelsesgebyr (§ 15-12) og straff (§ 15-14) viser til denne paragrafen. Departementet kan dessuten stille tekniske krav til nett og tjenester etter § 2-4, blant annet for å ivareta liv og helse.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i ekomloven →