§ 12-4. Plikt til å koble samtaler til alle nummer

Ekomloven·LOV-2024-12-13-76

Kort oppsummert

Tilbydere må koble kunden til nummer i Norge, EØS, +800-serien og utenlandske nett med landskode.
Plikten gjelder ikke når mottakeren selv har stengt for anrop fra et område.
Departementet kan kreve sperring ved svindel eller misbruk og holde tilbake inntekter.

Lovteksten ordrett

§ 12-4. Formidlingsplikt til nummer og prefiks

Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal sikre at sluttbruker kan få forbindelse med alle nummer i

nasjonal nummerplan
andre EØS-staters nummerplaner
nummerserien +800 (Universal International Freephone Number (UIFN) (internasjonale gratisnummer)), og
utenlandske nett og tjenester med landskode tildelt av ITU ved bruk av internasjonalt prefiks 00.

Formidlingsplikten gjelder ikke i tilfeller hvor B-abonnent har valgt å begrense tilgang fra A-abonnenter lokalisert i særskilte geografiske områder.

Formidlingsplikten etter første ledd bokstav b og c gjelder ikke dersom det ikke er teknisk eller økonomisk mulig for tilbyder å oppfylle formidlingsplikten.

Departementet kan pålegge tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett eller tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste å sperre tilgang til nummer eller tjeneste ved svindel eller misbruk. Departementet kan også pålegge slik tilbyder å holde tilbake relevante samtrafikkinntekter eller andre relevante inntekter.

Departementet kan gi forskrift om formidling av samtaler etter første ledd og sperring og sanksjoner etter tredje ledd, og om formidling av nummer til og fra andre internasjonale geografiske områder enn nevnt i andre ledd.

Kilde: Lovdata — Ekomloven § 12-4

Hva betyr dette?

Paragrafen sikrer at du kan nå andre telefonnumre. Tilbydere av offentlige nett og av nummerbaserte samtaletjenester har formidlingsplikt (plikt til å koble kunden fram til den han vil nå). Kunden skal kunne nå numre i den norske nummerplanen og i planene til andre EØS-stater. Det samme gjelder internasjonale gratisnumre i +800-serien og utenlandske nett og tjenester med landskode fra ITU, når kunden bruker prefikset 00.

Plikten har to begrensninger. For det første gjelder den ikke når den som blir oppringt (B-abonnenten) selv har valgt å stenge for anrop fra et bestemt geografisk område. Eksempel: en abonnent velger selv å stenge for anrop fra ett område. Tilbyderen bryter da ikke plikten ved å avvise disse anropene. For det andre kan tilbyderen slippe unna plikten overfor gratisnumre og utenlandske nett, hvis tilbyderen verken teknisk eller økonomisk kan få det til.

Ved svindel eller misbruk kan departementet kreve at tilbyderen stenger tilgangen til et nummer eller en tjeneste. Departementet kan også kreve at tilbyderen holder tilbake inntekter fra samtrafikk (oppgjør mellom tilbydere) eller andre inntekter som har med saken å gjøre. Departementet kan dessuten gi forskrift om hvordan samtaler skal formidles, om sperring og sanksjoner, og om formidling til og fra andre internasjonale områder enn dem loven nevner.

Paragrafen står i kapittel 12 om nummer, navn og adresser. Naboparagrafene regulerer selve ressursene. Departementet fastsetter nummerplanene etter § 12-1. Etter § 12-2 må nummer, navn og adresser ha tillatelse før bruk, og § 12-3 lar departementet pålegge bruk og overtakelse av dem. Formidlingsplikten sier dermed noe om hva tilbyderne må koble til, mens naboparagrafene sier hvordan ressursene fordeles. Videre gjelder § 12-5 informasjon til nummeropplysningstjenester, § 12-6 databaser, § 12-7 domenenavn og § 12-8 forskrift om toppnivådomener. Bestemmelsen om overtredelsesgebyr i § 15-12 viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i ekomloven →