§ 55. Utnevning av dommere og dommernes uavhengighet

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 55

Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunnloven § 21.
Til dommere bør utnevnes personer som tilfredsstiller høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene bør rekrutteres blant jurister med forskjellig yrkesbakgrunn.
En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.
Tilsettingsmyndigheten kan kreve fremleggelse av uttømmende politiattest i forbindelse med utnevning av faste og midlertidige dommere og tilsetting av dommerfullmektiger.
Dommere kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom.
Kilde: Lovdata — Domstolloven § 55
Hva betyr dette?

Paragrafen er grunnregelen for hvordan dommere blir ansatt og hvilken stilling de har. Kongen utnevner dommere i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene, med hjemmel i Grunnloven. De blir embetsmenn, det vil si fast ansatte statlige tjenestemenn. Loven sier at dommere bør ha høye faglige og personlige kvalifikasjoner. Den sier også at dommere i de tre øverste ordinære instansene bør hentes fra jurister med ulik yrkesbakgrunn. Ordet «bør» gjør dette til en retningslinje, ikke et absolutt krav.

Kjernen i paragrafen er dommerens uavhengighet. En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet og skal opptre upartisk, slik at det skaper alminnelig tillit og respekt. Uavhengigheten er sikret gjennom vern mot å bli sagt opp eller flyttet mot sin vilje. Å fjerne en dommer fra embetet kan bare skje etter rettergang og dom. Tilsettingsmyndigheten kan dessuten kreve uttømmende politiattest, det vil si en attest med alle registrerte opplysninger. Det gjelder både ved utnevning av faste og midlertidige dommere og ved tilsetting av dommerfullmektiger.

Naboparagrafene fyller ut hvem som kan bli dommer og hvordan prosessen går. § 52 definerer hvem som regnes som dommere i loven, også midlertidige og medlemmer av forliksrådet. § 53 krever blant annet norsk statsborgerskap og at man ikke er fradømt stemmerett. Etter § 54 må Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Før en utnevnelse etter § 55 skal Kongen innhente innstilling fra Innstillingsrådet for dommere, jf. § 55 b. Rådet er regulert i § 55 a og har blant annet dommere, en advokat og to medlemmer som ikke er jurister. Etter § 55 c må Kongen be om uttalelse fra rådet hvis han vurderer å utnevne en søker som ikke er innstilt, og en søker som innstilles av et mindretall i rådet, regnes som innstilt.

Midlertidige dommere kan bare konstitueres eller tilsettes i de tilfellene som er nevnt i § 55 d og de påfølgende paragrafene. Etter § 55 e kan en dommer som er utnevnt etter § 55, ved siden av sin faste stilling konstitueres i en sideordnet domstol for inntil to år, og for jordskifterett gjelder inntil fire år.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i domstolloven →
Gratis vurdering av din sak