§ 219. Når en advokat kan la en fullmektig opptre i retten

Paragrafen gir en advokat rett til å la en autorisert advokatfullmektig møte for seg i retten. Fullmektigen har likevel begrensninger. Uten særskilt tillatelse kan fullmektigen ikke opptre for Høyesterett, i muntlig behandling i lagmannsretten eller i hovedforhandling i tingretten i de alvorligste straffesakene, der strafferammen er over seks år.

Paragrafen henviser til to andre lover. I sivile saker sier tvisteloven § 3-3 at en autorisert advokatfullmektig kan opptre som advokat, med mindre domstolloven § 219 setter grenser. Ved muntlig forhandling for Høyesterett kan bare en advokat med rett til å føre saker for Høyesterett brukes som prosessfullmektig. I straffesaker sier straffeprosessloven § 95 at forsvarere ved Høyesterett må være advokater med denne retten, mens enhver advokat kan være forsvarer i de øvrige domstolene. Begge lovene har regler om at retten i visse tilfeller kan tillate at en annen skikket person opptrer.

Lagmannsretten kan tillate, sak for sak, at fullmektigen opptrer for advokaten i hovedforhandling i andre saker enn de alvorligste straffesakene. Ankeutvalget i Høyesterett kan også ta imot en autorisert fullmektig i sivile saker, hvis ankesaken dreier seg om avgjørelser i form av kjennelser eller beslutninger fra lagmannsretten. Eksempel: En advokat har en sivil sak der anken gjelder en kjennelse fra lagmannsretten. Advokaten kan da la en autorisert fullmektig møte for ankeutvalget i stedet.

Paragrafen må ses i sammenheng med naboreglene. § 218 regulerer hvem som kan bli advokat ved Høyesterett, og det er slike advokater som kan føre saker der. § 220 setter en helt annen grense: Advokaten kan ikke møte for en part når en enedommer er advokatens ektefelle, forlovede eller nære slektning.