§ 197a. Elektronisk kommunikasjon med domstolene

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5

Kort oppsummert

Du kan sende skriftlig post til domstolene elektronisk når løsningen er betryggende.
Elektronisk signering er likestilt med underskrift når løsningen sikrer notoritet.
Kongen kan gi forskrifter om krav til løsningene, obligatorisk bruk, unntak og signering.
Reglene gjelder også dokumenter fra retten selv, som avgjørelser, rettsforlik og rettsbøker.

Lovteksten ordrett

§ 197a

Skriftlig kommunikasjon med domstolene kan skje elektronisk når den tekniske løsningen som benyttes er betryggende.

Kreves det med hjemmel i lov underskrift på dokumenter som skal kommuniseres elektronisk, er elektronisk signering likestilt med underskrift når den tekniske løsningen som benyttes sikrer notoritet for signaturen. Det samme gjelder der det med hjemmel i lov kreves underskrift på rettens skriftlige avgjørelser, rettsforlik og rettsbøker.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om hva som kan anses som en betryggende teknisk løsning og at bruk av bestemte elektroniske løsninger skal være obligatorisk i skriftlig kommunikasjon med domstolene.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra lovbestemte krav til skriftlig kommunikasjon med domstolene når kommunikasjonen skjer elektronisk.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon med domstolene, herunder regler om signering og fremgangsmåter for signering, integritet og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon.

Kilde: Lovdata — Domstolloven § 197a

Hva betyr dette?

Paragrafen åpner for at du kan kommunisere skriftlig med domstolene på elektronisk vis. Vilkåret er at den tekniske løsningen er betryggende (sikker nok). Det er i utgangspunktet en mulighet, ikke en plikt. Kongen kan likevel bestemme i forskrift at bestemte elektroniske løsninger skal brukes.

Krever en lov underskrift på et dokument som sendes elektronisk, er elektronisk signering likestilt med vanlig underskrift, forutsatt at løsningen sikrer notoritet (at signaturen ikke kan bestrides). Det samme gjelder når loven krever underskrift på rettens egne avgjørelser, rettsforlik og rettsbøker.

Kongen har flere fullmakter til å gi forskrift. Én gjelder hva som kan regnes som en betryggende løsning, og at bestemte løsninger skal være obligatoriske. En annen gjelder unntak fra krav i andre lover om at kommunikasjonen skal være skriftlig, når den i stedet skjer elektronisk. Den tredje gjelder mer detaljerte regler om elektronisk kommunikasjon, blant annet om signering, integritet (at innholdet ikke endres), konfidensialitet og krav til produkter og tjenester. Hva forskriftene faktisk inneholder, følger ikke av lovteksten.

Eksempel: En part sender et skriftlig innlegg til retten gjennom en elektronisk løsning som er betryggende. Loven krever underskrift på dokumentet. Løsningen sikrer notoritet for signaturen, og den elektroniske signaturen teller da som underskrift.

Paragrafen hører til kapittelet om forkynnelser, meddelelser og elektronisk kommunikasjon. Foran kommer reglene om hvem som kan ta imot forkynnelser og meddelelser: § 191 for staten og kommunene, § 192 for fullmektiger med prokura eller alminnelig fullmakt, og § 193 for prosessfullmektigen. § 197 gjelder straffesaker. Der § 190 gir Kongen adgang til å gi regler om forkynnelser og meddelelser, gir § 197a tilsvarende adgang for elektronisk kommunikasjon med domstolene. Også § 146 viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i domstolloven →