§ 177. Bevitnelse av forkyndelsen

Paragrafen stiller krav til dokumentasjonen av en forkyndelse (formell levering av rettsdokumenter). Stevnevitnet må gi en bevitnelse (skriftlig bekreftelse) som viser at forkyndelsen er utført. Bekreftelsen kan settes på selve dokumentet som er levert, på en kopi av det, eller skrives i et eget skriv. Dette har betydning, for bevitnelsen skal vise forholdene som avgjør om forkyndelsen er lovlig.

Bevitnelsen skal si hvem forkyndelsen ble gjort for, og når og hvor den skjedde. Ble den ikke gjort for adressaten personlig, må stevnevitnet også beskrive de forholdene som lovligheten avhenger av. Han skal videre opplyse om mottakeren sa noe, eller om stevnevitnet fikk vite noe som kan få betydning for om forkyndelsen er lovlig, eller om adressaten rekker å få dokumentet i tide. Gis bevitnelsen i et eget skriv, må den også oppgi hvem som bestilte forkyndelsen og hvilket dokument det gjelder.

Bevitnelsen henger sammen med flere naboparagrafer. § 173 krever en underskrevet påtegning (kort merknad) på dokumentet mottakeren får. Begge deler dokumenterer forkyndelsen, men de er to separate krav. Forkyndelse per rekommandert brev (§ 178) og underhånden (§ 179) har egne dokumentasjonsregler. Kan forkyndelsen ikke gjennomføres etter kapitlet, åpner § 181 for at retten i sivile saker bestemmer at dokumentet legges frem på rettens kontor.

Eksempel: Stevnevitnet leverer dokumentet til adressaten personlig. Han skriver en bevitnelse på kopien om hvem forkyndelsen gjaldt, og når og hvor den skjedde. Hadde han levert til en annen, måtte han også beskrive forholdene som gjorde forkyndelsen lovlig. Er bevitnelsen et eget skriv, må den også nevne hvem som bestilte forkyndelsen.