§ 176. Når forkynnelsen ikke kan leveres: melding om at dokumentet kan hentes

Paragrafen sier hva stevnevitnet (en som formelt leverer rettsdokumenter) skal gjøre når dokumentet ikke kan overleveres på stedet. Det skjer hvis de som kan ta imot på mottakerens vegne, nekter, ikke kan varsle videre, eller ikke finnes. Da legger stevnevitnet igjen en skriftlig melding i lukket omslag. Meldingen sier at dokumentet ligger klart for henting, enten hos retten, på nærmeste poststed eller et annet egnet sted.

I praksis handler andre ledd om hvordan meldingen skal gjøres synlig. Er stedet stengt, eller det ellers er hensiktsmessig, skal stevnevitnet henge meldingen på døren eller sette den opp der den lett ses. Bor det folk i nærheten, bør stevnevitnet i tillegg si fra til et par av dem og be dem gjøre mottakeren oppmerksom. Lovens ord her er «bør», ikke «skal». Det er altså en anbefaling om å gjøre ekstra for at mottakeren skal få vite om det, mens selve meldingen er et krav.

Paragrafen gjelder når andre veier for å levere dokumentet er stengt, og må ses sammen med nabobestemmelsene. § 172 sier at den som selv er part i saken, ikke kan ta imot forkynnelse for motparten. § 175 pålegger en som tar imot på en annens vegne, å gi beskjed videre. § 173 krever at stevnevitnet skriver en underskrevet påtegning om når, hvor og for hvem forkynnelsen er skjedd, og § 177 krever at stevnevitnet bekrefter skriftlig hvordan forkynnelsen gikk for seg (bevitnelse). Etter § 174 kan en som får dokumentet personlig, kreve at det leses opp eller at innholdet gjengis. § 179 åpner for at forkynnelse kan skje underhånden når mottakeren selv gir bevis for at han har fått dokumentet. § 196 viser til denne paragrafen.

Eksempel, konstruert og bare med lovens roller: stevnevitnet kommer til mottakerens bolig og møter ingen som kan ta imot for ham. Stevnevitnet legger da igjen en melding i lukket omslag om hvor dokumentet kan hentes. Er huset stengt, kan meldingen henges på døren. Naboer kan få beskjed om å si fra til mottakeren.