§ 11. Fordeling av saker i lagmannsretten

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5

Kort oppsummert

Førstelagmannen fordeler sakene mellom dommerne ved domstolen.
Ved stor saksmengde kan retten deles i avdelinger med hver sin lagmann som leder.
Saker skal fordeles tilfeldig, men saklige grunner kan gi avvik.
Omfordeling mot dommerens vilje må begrunnes skriftlig.

Lovteksten ordrett

§ 11

Førstelagmannen fordeler sakene mellom dommerne ved domstolen.

Har førstelagmannen forfall, skal den eldste av lagmennene eller den eldste av de øvrige dommerne gjøre tjeneste som førstelagmann så lenge ikke stedfortreder er oppnevnt.

Førstelagmannen kan bemyndige lagmennene til å utføre de forretningene som etter andre lovbestemmelser er tillagt denne.

Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan lagmannsretten etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger. I så fall kan det utnevnes en lagmann som leder for hver avdeling. Førstelagmannen fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Lagmannen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingen. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Saker skal fordeles slik at det er tilfeldig hvilken dommer som får den til behandling. Utgangspunktet om tilfeldig saksfordeling kan fravikes dersom saklige grunner tilsier det, herunder for å sikre en rimelig arbeidsfordeling mellom dommerne, eller dersom det er behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen.

Kilde: Lovdata — Domstolloven § 11

Hva betyr dette?

Paragrafen handler om hvem som fordeler arbeidet i lagmannsretten. Førstelagmannen deler sakene mellom dommerne. Har han forfall, tar den eldste lagmannen eller ellers den eldste av de andre dommerne over til en stedfortreder er utpekt. Førstelagmannen kan også la lagmennene utføre oppgaver som etter andre lovbestemmelser ligger hos ham.

Er det mye å gjøre, kan domstoladministrasjonen dele retten i avdelinger, og hver avdeling kan få en lagmann som leder. Førstelagmannen fordeler sakene mellom avdelingene og bestemmer hvordan dommerne tjenestegjør. Lagmannen fordeler så sakene mellom dommerne i sin avdeling. Reglene om forfall og delegering gjelder også der.

Utgangspunktet er tilfeldig fordeling, slik at ingen kan styre hvilken dommer som får en bestemt sak. Avvik er tillatt av saklige grunner, for eksempel for å jevne ut arbeidsbyrden eller fordi saken krever spesiell kompetanse eller erfaring. Vil dommeren som først fikk saken, ikke gi den fra seg, må omfordelingen begrunnes skriftlig.

Eksempel: Førstelagmannen har flere saker og flere dommere. En av sakene gjelder et fagfelt der én dommer har mye erfaring. Han kan da sette den dommeren på saken selv om tilfeldig fordeling ellers ville gitt en annen, men bare hvis han kan begrunne det saklig.

Paragrafen må leses sammen med naboparagrafene. § 10 sier hvem lagmannsretten består av, § 12 at retten i den enkelte sak normalt settes med tre dommere, og § 13 at førstelagmannen alene treffer avgjørelser som ikke gjelder enkeltsaker. I Høyesterett har justitiarius en tilsvarende rolle etter § 8.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i domstolloven →