§ 10. Lagmannsrettens dommere og tilkalling av dommere

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5

Kort oppsummert

En lagmannsrett ledes av en førstelagmann og har lagmenn, lagdommere og jordskiftelagdommere.
Førstelagmannen kan tilkalle dommere fra tingrettene, og i særlige tilfeller fra andre lagdømmer.
Som hovedregel kan bare én tilkalt dommer eller pensjonist sitte i retten.
Ved anke tilkalles ikke dommere fra tingretten som behandlet saken først.

Lovteksten ordrett

§ 10

Lagmannsrettene skal ha en førstelagmann som leder og så mange lagmenn, lagdommere og jordskiftelagdommere som til enhver tid er bestemt.

Førstelagmannen kan tilkalle dommere fra tingrettene i lagdømmet til å ta sete i retten. Når særlige grunner foreligger, kan førstelagmannen også tilkalle dommere ved tingrettene og lagmannsretten i et annet lagdømme dersom de er villige til å gjøre tjeneste. Dette gjelder også for jordskiftelagdommere. Retten kan ikke settes med mer enn en tilkalt dommer eller pensjonist som er konstituert etter § 55 f uten når en av lagmannsrettens dommere uventet får forfall. I saker hvor retten skal settes med to fagdommere etter straffeprosessloven § 332 første ledd første punktum, kan ikke retten settes med en tilkalt dommer eller pensjonist som er konstituert etter § 55 f, uten når en av lagmannsrettens dommere uventet får forfall. Til behandling av anke tilkalles ikke dommere fra den tingrett som har behandlet saken i første instans.

Kilde: Lovdata — Domstolloven § 10

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem en lagmannsrett består av. Sjefen er førstelagmannen. Under ham sitter lagmenn, lagdommere og jordskiftelagdommere. Loven oppgir ikke noe fast tall, men viser til det antallet som til enhver tid er bestemt. Retten kan dermed vokse eller krympe uten at lovteksten endres.

Trenger retten flere hender, kan førstelagmannen hente inn dommere fra tingrettene i samme lagdømme. Dommere fra andre lagdømmer kan hentes bare når det finnes særlige grunner og dommeren selv er villig. Det samme gjelder jordskiftelagdommere. Det er likevel en grense. Som hovedregel kan retten ikke ha mer enn én dommer som er hentet utenfra eller er pensjonist på midlertidig oppdrag. Unntaket er når en av lagmannsrettens egne dommere uventet må melde forfall. I ankesaker kommer dommere fra tingretten som behandlet saken først, aldri på tale.

Pensjonisten det siktes til, er konstituert etter § 55 f. Konstituert betyr midlertidig satt inn i en dommerstilling. Ifølge § 55 f kan en ny dommer konstitueres i inntil to år når behovet ikke dekkes på annen måte. Kongen avgjør det hvis perioden er over ett år eller gjelder Høyesterett. Ellers er det Innstillingsrådet for dommere som bestemmer.

Strengere er det i ankesaker om alvorlige forbrytelser. Etter straffeprosessloven § 332 sitter da to fagdommere sammen med fem meddommere (legpersoner som dømmer sammen med fagdommerne). I slike saker kan ingen tilkalt dommer og ingen konstituert pensjonist delta, med mindre en av lagmannsrettens egne dommere uventet får forfall. Straffeprosessloven har egne unntak for enkelte saker.

Nabobestemmelsene bygger videre på dette. Førstelagmannen fordeler sakene mellom dommerne (§ 11), og i den enkelte sak settes retten normalt med tre dommere (§ 12). Avgjørelser som ikke gjelder enkeltsaker, tar førstelagmannen alene (§ 13). Etter § 14 brukes meddommere i de tilfellene straffeprosessloven, tvisteloven og jordskiftelova bestemmer.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i domstolloven →