§ 2A-1. Preimplantasjonsdiagnostikk: hva det er og når det tillates

Bioteknologiloven·LOV-2003-12-05-100

Kort oppsummert

Preimplantasjonsdiagnostikk er en gentest av befruktede egg før de settes inn i livmoren.
Tilbys ved stor risiko for alvorlig arvelig sykdom, og i visse tilfeller for å finne vevstype til et sykt søsken.
Andre egenskaper enn de loven nevner kan ikke velges, og eggene må ikke genmodifiseres.

Lovteksten ordrett

§ 2A-1. Genetisk undersøkelse av befruktede egg

Med preimplantasjonsdiagnostikk menes en genetisk undersøkelse av befruktede egg utenfor kroppen før innsetting i livmoren, herunder undersøkelse av kjønn.

Preimplantasjonsdiagnostikk kan tilbys par eller enslige der en eller begge er bærere av en genetisk forandring som kan gi alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom og det er høy risiko for at forandringen vil overføres og gi alvorlig sykdom hos en kommende person. Preimplantasjonsdiagnostikk kan også tilbys dersom det er høy risiko for at den genetiske forandringen overføres til et foster og fører til at fosteret dør i livmoren.

Sykdommens alvorlighetsgrad skal vurderes konkret i det enkelte tilfellet ut fra redusert livslengde som følge av sykdommen, hvilke smerter eller belastninger sykdommen eller behandlingen fører med seg, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Dersom det på grunn av alvorlig, dominant arvelig sykdom hos slektninger i rett oppstigende linje er minst 50 prosent sannsynlighet for at den enslige eller en i paret har den sykdomsgivende genetiske forandringen, kan preimplantasjonsdiagnostikk tilbys uten at bærertilstanden er undersøkt. Det er et vilkår at det ikke finnes mulighet for helbredende behandling av sykdommen.

Preimplantasjonsdiagnostikk kan i tillegg utføres for å undersøke vevstype med sikte på å få et vevstypelikt barn som kan være stamcelledonor for et søsken med alvorlig, arvelig sykdom. I slike tilfeller må følgende vilkår være oppfylt:

behandling med søskendonasjon av friske, forlikelige stamceller med stor sannsynlighet er egnet til å kurere et sykt søsken
hensynet til det syke barnet vurderes opp mot belastningene for et framtidig søsken
donor født etter preimplantasjonsdiagnostikk med vevstyping ikke utsettes for uakseptable inngrep.

Preimplantasjonsdiagnostikk skal ikke benyttes til å kartlegge eller velge andre egenskaper ved det befruktede egget, enn det som fremgår av paragrafen her.

Befruktede egg som utvelges, må ikke genetisk modifiseres.

Kilde: Lovdata — Bioteknologiloven § 2A-1

Hva betyr dette?

Paragrafen forklarer hva preimplantasjonsdiagnostikk er og når metoden kan brukes. Kort sagt er det en gentest av egg som er befruktet utenfor kroppen. Testen gjøres før eggene eventuelt settes inn i livmoren, og den kan også avsløre kjønnet. Paragrafen setter i tillegg grenser for hva testen kan brukes til.

Tilbudet er rettet mot par eller enslige der minst én bærer en genetisk endring som kan gi alvorlig arvelig sykdom. Sykdommen kan skyldes feil i ett enkelt gen (monogen) eller i kromosomene (kromosomal). Det må dessuten være stor sannsynlighet for at endringen arves videre og gir en kommende person alvorlig sykdom. Tilbudet kan også gis når det er stor fare for at fosteret dør i livmoren på grunn av endringen.

Alvorlighetsgraden vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Tre forhold teller. Det første er hvor mye kortere liv sykdommen gir. Det andre er hvilke smerter og belastninger sykdommen og behandlingen medfører. Det tredje er hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Et unntak gjelder kravet om å være påvist som bærer. Har foreldre, besteforeldre eller andre lenger opp i slekten en alvorlig, dominant arvelig sykdom (en sykdom som kan slå ut selv om bare én genkopi er endret), kan tilbudet gis uten forutgående test. Det forutsetter minst 50 prosent sjanse for at enten den enslige eller den ene i paret bærer den sykdomsgivende endringen. I tillegg må det ikke finnes behandling som kan kurere sykdommen.

Metoden kan også brukes til å undersøke vevstype, altså om embryoet har samme vevstype som et sykt søsken. Målet er at det nye barnet kan gi stamceller til søsknet, som har en alvorlig arvelig sykdom. Flere vilkår gjelder. Stamcellegivingen må med stor sannsynlighet kunne kurere søsknet. Hensynet til det syke barnet veies mot belastningen for det framtidige barnet som blir donor. Dette barnet må heller ikke utsettes for uakseptable inngrep.

Paragrafen har også to forbud. Metoden kan ikke brukes til å kartlegge eller velge andre egenskaper enn dem paragrafen selv nevner. De utvalgte eggene må heller ikke genmodifiseres. Flere regler i nabobestemmelsene kommer i tillegg. Kvinnen eller paret må gi skriftlig samtykke (§ 2a-2) og få nøytral informasjon og genetisk veiledning (§ 2a-3). Kapittel 2 om befruktning utenfor kroppen gjelder også, men kravet om befruktningsudyktighet gjelder ikke (§ 2a-4). Bare virksomheter som departementet har godkjent, kan utføre behandlingen (§ 2a-5).

Relaterte paragrafer

Alle §§ i bioteknologiloven →