§ 86. Regjeringens rett til å lage forskrifter
Denne paragrafen gir Kongen (regjeringen) tillatelse til å lage detaljerte bestemmelser, såkalte forskrifter. Forskriftene fungerer som bruksanvisninger for hvordan barneloven skal fungere i praksis.
Kongen kan gje dei forskrifter som trengst til gjennomføring av lova.
En lov vedtatt av Stortinget kan ikke inneholde alle små detaljer — da ville boken blitt umulig å lese. Stortinget bestemmer de store linjene, for eksempel at "barnebidrag skal betales".
Paragraf 86 delegerer makt. Den sier at regjeringen kan skrive de mer detaljerte "forskriftene". En forskrift er juridisk bindende på samme måte som en lov, men kan endres raskere fordi det gjøres i et regjeringsmøte, i stedet for å måtte stemmes over på Stortinget.
Forskriftene bestemmer for eksempel helt presist hvilket skjema en lege skal fylle ut på sykehuset, eller nøyaktig hvilken matematisk formel NAV skal bruke når de regner ut barnebidrag.
Stortinget har i barneloven bestemt at foreldre har forsørgerplikt. Gjennom paragraf 86 har regjeringen gitt Barne- og familiedepartementet lov til å fastsette den detaljerte "Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot". Her står de nøyaktige prosentsatsene som bestemmer om du får 10 % eller 15 % samværsfradrag på bidraget ditt, avhengig av hvor mange dager i måneden du har barnet.
- Å tro at forskrifter bare er "retningslinjer" du kan velge å se bort fra. En forskrift har akkurat samme styrke som loven den hører til.
Du skal som regel ikke forholde deg direkte til forskrifter; det er det NAV, sykehusene, Folkeregisteret og domstolene som gjør. Men hvis du lurer på utregninger eller tekniske detaljer i barnebidraget, må du gjerne sjekke "forskrift om fostringstilskot" på Lovdata — der finner du de virkelige regnestykkene.