§ 1. Fødselsmelding
Når et barn blir født, skal sykehuset automatisk sende en fødselsmelding til Folkeregisteret. Føder du hjemme eller et annet sted uten at helsepersonell er til stede, har du selv ansvaret for å melde fra innen én måned.
Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita. I meldinga skal opplysast kven som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, eller kven mora har gjeve opp som far til barnet i tilfelle der farskapen enno ikkje er fastsett. I meldinga skal også opplysast om foreldra lever saman. Meldinga skal dessutan innehalde dei opplysningane som departementet fastset.
Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.
Fødselsmelding skal også gjevast når barnet er dødfødt.
I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.
Loven sikrer at staten får beskjed hver gang en ny innbygger kommer til verden. Hvis du føder på et sykehus, eller har en jordmor eller lege hjemme under fødselen, er det helsepersonellet som gjør hele jobben med papirene. De sender fødselsmelding til Folkeregisteret (Skatteetaten). Du trenger ikke tenke på det.
Meldingen inneholder mer enn bare at et barn er født. Den skal også oppgi hvem som er faren eller medmoren. Hvis dere ikke er gift, og farskapet ikke er formelt bekreftet ennå, skal sykehuset notere hvem du oppgir at faren er. De skal også registrere om foreldrene bor sammen. Hvis dere ikke bor sammen, eller faren er ukjent, går det en egen kopi av meldingen til NAV (som loven kaller tilskotsfuten) slik at de kan sikre barnets rettigheter knyttet til barnebidrag og farskap.
Føder du derimot alene uten at lege eller jordmor er til stede, faller ansvaret på deg. Da må du ta kontakt med Skatteetaten (Folkeregisteret) og fylle ut fødselsmeldingen selv. Du har én måned på deg. Det samme gjelder hvis du føder under et midlertidig opphold i utlandet.
Regelen gjelder også ved dødfødsler. Dette sikrer at barnet blir riktig registrert og at foreldrene får de rettighetene de har krav på, for eksempel foreldrepenger og pleiepenger.
Fødsel under ferie eller opphold i utlandet
Mange kvinner drar på ferie eller studerer i utlandet mens de er gravide. Skulle fødselen skje der, får ikke det norske Folkeregisteret automatisk beskjed fra det utenlandske sykehuset. Du er da pliktig til å melde ifra til Folkeregisteret selv.
Fristen for å melde fra er én måned etter at du og barnet har kommet tilbake til Norge. Du må da ta med dokumentasjon fra sykehuset i utlandet som bekrefter at det er du som har født barnet.
Sara er på hyttetur på fjellet. Fødselen starter plutselig fire uker før termin. Snøstorm gjør at ambulansen ikke rekker frem i tide, og Sara føder barnet alene på badet. Alt går bra med mor og barn. Siden ingen lege eller jordmor var til stede da barnet ble født, må Sara selv sende inn fødselsmelding til Skatteetaten (Folkeregisteret) i løpet av de neste ukene.
- Foreldre prøver å sende inn skjemaer til Folkeregisteret etter en normal sykehusfødsel, noe som bare skaper dobbeltarbeid.
- Glemmer å melde fra til norske myndigheter etter å ha født i utlandet.
- Nekter å oppgi fars navn til sykehuset i tro om at saken stoppes. Den sendes bare videre til NAV.
Har du en normal fødsel med helsepersonell til stede? Da gjør du ingenting. Sykehuset ordner papirene. Etter kort tid vil du få et brev fra Skatteetaten (ofte i Altinn) der du blir bedt om å velge navn til barnet.
Føder du uten lege eller jordmor, eller i utlandet? Kontakt Skatteetaten så raskt du er hjemme for veiledning om hvilke papirer de krever for å registrere barnet. Dette må gjøres før det har gått én måned.