Barnelova
§ 59 — Dommeren skal skynde seg og forsøke å forlike dere
Barnefordelingssaker i retten fungerer ikke som straffesaker på film. Her er dommerens hovedoppgave å få dere to til å snakke sammen og inngå et forlik.
Kort svar
En dommer som får en barnefordelingssak (barnelovsak) på pulten sin, har to strenge ordrer fra loven: Behandle saken raskt (prioritert i køen), og bruk hver eneste anledning til å prøve å få foreldrene til å inngå en frivillig avtale (forlik) i stedet for å avsi en brutal dom.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragraf 59 styrer tempoet og stemningen inne i domstolen.
I vanlige tvister, som en nabokrangel om trær, kan domstolene la saken ligge i skuffen i et halvt år. Men loven er livredd for at barn skal lide ("leve i limbo") mens foreldrene kriger. Derfor sier første ledd at dommeren "skal påskunde saka". Det betyr at barnefordelingssaker skal snike i køen og få dato for rettsmøter så raskt som domstolen overhodet makter. Målet er å skape ro for barnet snarest mulig.
Andre ledd snur rollen til dommeren på hodet. Normalt sitter en dommer taus, hører på bevis, trekker seg tilbake og slår klubba i bordet. I barnelovsaker har dommeren plikt til å forsøke å bli overflødiggjøre seg selv. Dommeren fungerer mer som en mektig familieterapeut (ofte med hjelp fra en sakkyndig psykolog).
Under hvert eneste saksforberedende møte (se § 61) vil dommeren spørre: "Er dere sikre på at vi må slåss? Hva om far henter på torsdag i stedet, vil du godta det, mor?". Dette gjøres fordi et rettsforlik (en avtale skrevet i retten) nesten alltid gir lavere konfliktnivå i etterkant enn en hard dom der den ene får stempelet som "taper".
Eksempel
Eksempel · Dommerens press
Pål krever datteren 100 %, mens Anne krever henne 50/50. I det første møtet i tingretten ser dommeren at begge er skikkelige folk, og at konflikten mest bunner i sjalusi etter bruddet. Istedenfor å bestille hovedforhandling (stor rettssak med vitner), sier dommeren (med hjemmel i § 59): "Jeg beordrer en sakkyndig psykolog til å snakke med dere i to måneder. Deretter møtes vi her igjen for å se om vi kan inngå et forlik." De setter seg sammen med psykologen, isfronten tiner, og i neste rettsmøte signerer de frivillig en avtale om at datteren bor mest hos Anne, men med god samværsrett for Pål. Saken avsluttes lykkelig.
Vanlige feil
- Som saksøker bli sint fordi dommeren "tvinger" frem forhandlinger (forlik) i stedet for å bare høre vitnene dine rakke ned på eksen. (Dette er dommerens lovpålagte jobb).
- Signere et forlik i retten fordi du føler deg presset ("dommeren mente dette var best"), for så å angre neste uke. Et rettsforlik er en bindende dom, du kan ikke klage på det senere.
Hva bør du gjøre?
Involver deg konstruktivt i rettsmøtene. Dommeren noterer seg mentaliteten til partene. Hvis du blankt avviser alle forsøk på forlik og insisterer på at eksen er djevelen (uten bevis for overgrep), vil dommeren og psykologen krysse deg av som konflikt-eskalerende. Vis at du er løsningsorientert og tar innspillene dommeren og den sakkyndige gir i prosessen.
Dumme spørsmål
Hva skjer hvis forliket (pratingen) slår helt feil og eksen nekter å rikke seg en millimeter?
Dommeren plikter kun å "vurdere om det er mogeleg" å forlike dere. Er eksen klin gæren og nekter alt kompromiss, konkluderer dommeren med at forlik er umulig. Dommeren bestiller da en "hovedforhandling". Det er den klassiske, strenge rettssaken der advokater prosedyrer, vitner avhøres i vitneboksen, og dommeren deretter feller en ufravikelig, skriftlig dom.