§ 17. Hvem er partene i en farskapssak?
I en farskapssak er det barnet, moren, og enhver mann som enten regnes for å være far, eller som *kan* være faren, som er parter. Hvis en mulig far er død, trer arvingene hans eller dødsboet inn som part i saken i hans sted.
I farskapssaker er både barnet, mora og kvar mann som vert rekna for faren eller kan vere det, partar i saka.
Døyr ein mann som kan vere far til barnet, skal dødsbuet eller arvingane hans gjerast til part.
Kjem det fram opplysningar som tyder på at nokon annan kan vere faren, skal retten ved prosesskriv gjere han til saksøkt.
Å være "part" i en rettssak betyr at du har rett til å uttale deg, føre bevis, stille spørsmål og få innsyn i alle saksdokumentene. Siden farskap handler om hvem et barn stammer fra, begrenser loven hvem som kan blande seg inn. Det er ikke åpent for at besteforeldre eller nysgjerrige tanter kan gjøre seg til part i saken.
De som automatisk har partsrettigheter er: 1. Barnet (ofte representert ved mor eller en verge) 2. Moren 3. Den nåværende juridiske faren (hvis det finnes en på papiret) 4. Den potensielle biologiske faren (mannen som hevder han er far, eller som mor mener er faren)
Et svært viktig poeng er hva som skjer hvis mannen dør før farskapet er avklart. Farskap handler om arv. Hvis en mann dør og etterlater seg et barn som kanskje er hans, vil dette barnet ha krav på sin del av arven. Derfor sier andre ledd at dødsboet eller arvingene blir parter. De andre barna til avdøde, eller enken hans, må da møte i retten. De representerer hans interesser, og har lov til å forsvare boet mot kravet om farskap hvis de tviler på at barnet er hans.
Hvis det plutselig under rettssaken dukker opp informasjon om at en helt ny, uventet mann kan være faren — for eksempel hvis mor bryter sammen i vitneboksen og innrømmer en affære ingen visste om — gir tredje ledd dommeren plikt til å gripe inn. Dommeren vil da formelt trekke denne nye mannen inn i saken som saksøkt, slik at også han må møte i retten og ta en DNA-test.
Tom dør i en ulykke. Han var en velstående mann og etterlater seg to voksne barn. En måned etter begravelsen mottar de et varsel fra tingretten. En 19 år gammel gutt, Jonas, har reist farskapssak og krever å bli anerkjent som Toms sønn for å få sin del av arven. Siden Tom er død, blir Toms to voksne barn (arvingene) gjort til parter i saken etter § 17. De får advokathjelp, får se Jonas sine bevis, og har rett til å delta i rettssaken og kreve DNA-test av Tom sitt lagrede medisinske materiale før dommeren fatter en beslutning.
- En mulig far tror han kan nekte å være part ved å bare ignorere brevene fra domstolen (du er part uansett, og saken kjøres mot deg).
- Arvinger tror farskapssaker "dør" sammen med mannen (barnets rett til å vite og arve forsvinner ikke ved dødsfall).
- Mor tror hun kan utelate menn fra saken fordi hun ikke liker dem (dommeren skal trekke inn alle menn det er skjellig grunn til å tro kan være faren).
Hvis du blir trukket inn som part i en farskapssak, enten som mulig far eller som arving til en mulig far, må du ta saken på største alvor. Du bør kontakte en advokat umiddelbart. Du vil få innkalling til rettsmøter og et pålegg om DNA-test. Din status som part gir deg rett til å kreve at domstolen dekker kostnadene for din advokat gjennom ordningen for fri rettshjelp, dersom du oppfyller vilkårene for dette.
Er du arving og blir stevnet i en farskapssak etter din avdøde far, bør dere unngå å fordele arven (skiftet) før farskapssaken er endelig avgjort. Blir barnet dømt til å være din fars barn, har barnet krav på pliktdelsarv.