§ 57. Ikrafttredelse og overgangsregler

Paragrafen er en overgangs- og ikrafttredelsesbestemmelse. Den avgjør når loven gjelder, hva som skjer med den eldre barnehageloven og med vedtak som var fattet før, og gir departementet adgang til å lage overgangsregler. Tidspunktet for ikrafttredelse er overlatt til Kongen.

Når den nye loven trer i kraft, oppheves den gamle barnehageloven fra 1995. Vedtak som er fattet etter den gamle loven, faller ikke bort av seg selv. De gjelder videre til de utløper eller blir endret i samsvar med den nye loven. Det gir kontinuitet for barnehager og foreldre: som utgangspunkt må ikke et eldre vedtak fattes på nytt bare fordi loven er byttet. Samtidig oppheves en endringslov fra 1997 til den gamle loven med en gang.

Fjerde ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere overgangsregler. Loven nevner som eksempel at ansvaret for tilsyn med økonomien i private barnehager kan flyttes fra kommunen til Utdanningsdirektoratet. Forskriften kan også videreføre enkelte regler om tilsyn, veiledning og reaksjonsmidler (virkemidler overfor barnehager som bryter reglene) slik de lød før 1. januar 2021. Det betyr at eldre regler kan leve videre i en overgangsperiode selv om lovteksten er endret.

Bestemmelsen viser blant annet til § 8, som ellers gjelder vedtekter. Alle barnehager, kommunale som private, må ha vedtekter, og disse skal si noe om forhold som er viktige for foreldrene, som eierforhold og åpningstid. Overgangsbestemmelsen sier ikke noe om vedtekter i seg selv. Den peker bare på § 8 blant flere paragrafer der eldre ordlyd kan videreføres.

Eksempel: En barnehage fikk et vedtak etter den gamle loven, og den gamle loven er nå opphevet. Vedtaket gjelder videre til det opphører eller endres i tråd med den nye loven.