§ 43. Skjerpet aktivitetsplikt når en ansatt krenker et barn

Paragraf 43 gjelder en spesiell situasjon: det er en som arbeider i barnehagen som krenker et barn, for eksempel gjennom mobbing, vold eller utestenging. Da er det ikke nok å bruke de vanlige rutinene, og aktivitetsplikten i § 42 blir skjerpet. Skjerpingen ligger i hvem som skal varsles, og i hvor raskt barnehagen må handle.

Har en ansatt mistanke eller kjennskap til at en kollega krenker et barn, skal vedkommende melde fra til styreren med en gang. Styreren varsler videre til den som har ansvaret for driften etter § 7. Er det derimot styreren som mistenkes, skal den som har mistanken gå direkte til den ansvarlige, uten å gå veien om styreren. Hvem som er ansvarlig avgjøres av § 7: kommunen for kommunale barnehager, og styret eller tilsvarende organ for private.

Tredje ledd sier at undersøkelser og tiltak etter § 42 skal settes i gang straks. Paragraf 42 tredje ledd dreier seg om å undersøke saken, og fjerde ledd om å sette inn tiltak etter en konkret og faglig vurdering. Der bruker loven ordet «snarest», mens § 43 sier «straks». Ordvalget viser at kravet er skjerpet.

Paragrafen bygger på § 41, som slår fast nulltoleranse mot krenkelser og at alle ansatte skal gripe inn, og på § 42, der den vanlige aktivitetsplikten står: å følge med, melde fra, undersøke og lage plan. Skjerpingen i § 43 gjelder bare når det er en ansatt som er kilden til krenkelsen. Er ikke en ansatt involvert, er det § 42 som gjelder.

Eksempel: En assistent ser at en kollega krenker et barn. Assistenten melder fra til styreren. Er det styreren som gjør dette, går meldingen i stedet direkte til den som er ansvarlig for barnehagen.