§ 6-6. Utlevering av legemidler etter resept og rekvisisjon

Hovedregelen er at apoteket skal gi kunden nøyaktig det legemidlet som er skrevet ut. Rekvirenten (den som har skrevet ut resepten eller rekvisisjonen) har bestemt hva kunden skal ha, og apoteket kan ikke uten videre gjøre om på det. Første ledd utgjør grunnregelen, og de neste leddene er unntak og tillegg til den.

Annet ledd åpner for bytte. Bytte kan skje til tre typer legemidler, blant annet generiske (kopipreparater) og parallellimporterte, forutsatt at departementet har godkjent dem som byttbare. Bytte kan aldri skje mot det uttrykkelige ønsket til rekvirenten eller kunden. Hvis rekvirenten ber om det, må apoteket si fra om at bytte er gjort.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å kreve i forskrift at rekvirenten skriver ned en begrunnelse i journalen når bytte er uønsket. Fjerde ledd pålegger apoteket å bidra til at kunden får nok informasjon til å bruke legemidlet riktig.

Prisopplysningsplikten i § 6-4 henger tett sammen med denne paragrafen: den viser til byttereglene i annet ledd når den avgrenser hva som er likeverdige reseptpliktige legemidler. Apoteket skal altså gi beskjed om billigste alternativ blant legemidler som kan byttes. Legemiddelinformasjon generelt er regulert i § 6-5, salg uten resept i § 6-7, og forskrift om utlevering i § 6-8. Reklamasjoner på utleverte legemidler behandles i § 6-9, og retur av legemidler i § 6-10.

Eksempel: Legen har skrevet ut et bestemt preparat. Apoteket kan gi et byttbart alternativ hvis verken legen eller kunden har sagt uttrykkelig nei. Har legen bedt om beskjed, må apoteket gi den etter byttet.