§ 5-4. Vareleveranser, lager og leveringsgrad i apotek

Apotekloven·LOV-2000-06-02-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 5-4. Vareleveranser, varelager og leveringsgrad

Apoteket skal ha rutiner for tilførsel av varer som sikrer rask levering til lager av varer som omfattes av forhandlingsplikten. Apotekets legemidler kan bare leveres fra godkjent grossist eller fra annen virksomhet som har departementets tillatelse til å selge legemidler til apotek. Apotek med samme apotekkonsesjonær kan levere legemidler til hverandre, med mindre departementet bestemmer noe annet i forskrift.
Den alminnelige lagerbeholdningen skal stå i forhold til arten og omfanget av apotekets omsetning. Apoteket skal alltid ha beholdning av forhandlingspliktige varer som jevnlig rekvireres eller etterspørres av leger, tannleger, veterinærer og annet helsepersonell på stedet.
Apotek plikter å gi departementet elektronisk tilgang til opplysninger om lagerstatus ved fare for tilgangen til legemidler i Norge. Apotek plikter også å gi departementet informasjon om tilgjengelighet av legemidler og prognoser for etterspørsel av legemidler. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av første og andre punktum.
Apoteket skal registrere etterspørsel og utlevering av legemidler ved apoteket, slik at leveringsgraden går fram.
Departementet kan gi forskrift om hvilke varer et apotek alltid skal ha på lager og stille minstekrav til leveringsgrad for legemidler og om apotekenes plikter ved mottak av legemidler fra leverandør og om adgangen for apotek til å levere legemidler til hverandre.
Kilde: Lovdata — Apotekloven § 5-4
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hvordan apoteket sikrer at varene kundene trenger, faktisk finnes på hyllene: rutiner for leveranser, størrelse på lageret og leveringsgrad (forholdet mellom etterspørsel og faktisk utlevering). Første ledd krever rutiner som sørger for at varene raskt kommer inn på lageret, når de omfattes av forhandlingsplikten (plikten til å ha legemidler og vanlig medisinsk utstyr til salg, jf. § 5-3). Legemidlene kan bare komme fra en godkjent grossist eller fra en annen virksomhet med departementets tillatelse til å selge til apotek. Apotek som hører til samme konsesjonær, kan sende legemidler seg imellom, hvis ikke forskrift sier noe annet.

Andre ledd knytter lageret til omsetningen: beholdningen skal passe til hva slags varer apoteket selger og hvor mye. I tillegg må apoteket alltid ha på lager de forhandlingspliktige varene som leger og annet helsepersonell på stedet jevnlig etterspør.

Tredje ledd gir departementet innsyn ved mulig forsyningssvikt. Når tilgangen til legemidler i Norge er truet, må apotekene la departementet se lagerstatus elektronisk. De må også melde fra om hva som er tilgjengelig, og gi prognoser (anslag) for etterspørselen. Fjerde ledd krever at apoteket registrerer etterspørsel og utlevering, slik at det går fram hvor stor del av behovet apoteket faktisk dekker. Femte ledd lar departementet gi forskrift om varer som alltid skal være på lager, om minstekrav til leveringsgrad og om plikter når apoteket mottar varer fra leverandør.

Paragrafen bygger på forhandlingsplikten i § 5-3. Lokaler og utstyr er regulert i § 5-1, og åpningstidene i § 5-2. Registreringen i fjerde ledd kommer i tillegg til regnskapet (§ 5-5) og oppbevaringen av opplysninger om reseptekspedisjon (§ 5-5a). Bestemmelsen om tvangsmulkt (løpende pengeplikt for å få noen til å rette opp et forhold) i § 9-3 viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i apotekloven →
Gratis vurdering av din sak