§ 3-9. Tilbakekall av driftskonsesjon

Paragrafen gir departementet myndighet til å kalle tilbake driftskonsesjonen, altså å ta fra apotekeren tillatelsen til å lede apoteket. Tilbakekallet kan være endelig eller midlertidig. Hovedgrunnen er at kravene for å ha konsesjonen ikke lenger er oppfylt. Kravene står i § 3-2 første ledd og gjelder blant annet autorisasjon, praksis, vandel og at søkeren ikke er uskikket. Departementet kan altså gripe inn både når søkerkravene faller bort og når apotekeren bryter plikter i driften.

Andre ledd utvider grunnlaget til situasjoner der apotekeren har brutt plikter. Et eksempel er brudd på vilkår som er satt for konsesjonen etter § 3-5. Tilbakekallet er dermed den mulige følgen av brudd på slike vilkår. Et annet er mangelfull medvirkning når tilsynsmyndigheten kontrollerer apoteket. Etter § 8-2 må den som kontrolleres, gi tilsynsmyndigheten fri tilgang til apoteket og nødvendig dokumentasjon, og kan pålegges å være til stede under tilsynet. Loven har flere slike grunner.

Tredje ledd åpner for en mildere løsning. Gjelder tilbakekallsgrunnen bare et filialapotek eller et medisinutsalg, trenger tilbakekallet ikke ramme hele konsesjonen. Sammenhengen med § 3-5 er tett: vilkår kan settes også etter at driftskonsesjonen er gitt, og brudd på dem kan altså føre til tilbakekall. Paragrafen står også nær § 3-10, som sier at driftskonsesjonen faller bort samtidig med apotekkonsesjonen. Driftskonsesjonen kan dessuten ikke overdras, jf. § 3-8.

Eksempel: En apoteker mister autorisasjonen som provisorfarmasøyt. Da er et av kravene i § 3-2 første ledd ikke lenger oppfylt, og departementet kan kalle driftskonsesjonen tilbake. Departementet kan velge om tilbakekallet skal være endelig eller bare midlertidig.