§ 3-6. Forholdet mellom apotekkonsesjonær og apoteker

Apotekloven·LOV-2000-06-02-39

Kort oppsummert

Apotekeren er ansvarlig for at driften holder faglige krav.
Konsesjonæren styrer gjennom retningslinjer og pålegg, men faglige krav går foran; departementet avgjør tvil.
Uvanlige og viktige saker skal legges fram for konsesjonæren.
Personalsaker avgjøres som hovedregel av konsesjonæren etter anbefaling fra apotekeren.

Lovteksten ordrett

§ 3-6. Forholdet mellom konsesjonærene

Apotekeren skal sørge for at virksomheten til enhver tid oppfyller faglige krav til apotekvirksomhet som følger av lov, forskrift, vedtak og god apotek- og tilvirkningspraksis.

Apotekeren skal følge apotekkonsesjonærens retningslinjer og pålegg i sin daglige ledelse av apoteket så langt de faglige krav som gjelder for virksomheten ikke er til hinder for det. Om et pålegg eller en retningslinje er i strid med faglige krav for apoteket, avgjøres i tvilstilfelle av departementet.

Saker som etter virksomhetens forhold er av uvanlig art eller av stor betydning, skal apotekeren forelegge apotekkonsesjonæren for avgjørelse, med mindre saken ikke kan utsettes uten betydelig ulempe for apoteket eller kunden.

Saker om ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og forflytting av apotekets personale avgjøres alltid av apotekkonsesjonæren etter innstilling fra apotekeren, med mindre beslutningsmyndigheten i slike saker fullt ut er lagt til apotekeren.

Kilde: Lovdata — Apotekloven § 3-6

Hva betyr dette?

Paragrafen fordeler ansvar mellom apotekkonsesjonæren (den som har konsesjon for selve apoteket) og apotekeren (den som har driftskonsesjon og leder apoteket i det daglige). Første ledd legger på apotekeren ansvaret for at apoteket til enhver tid drives i tråd med de faglige kravene. Det omfatter krav i regelverk, i enkeltvedtak og i god praksis for apotekdrift og tilvirkning (framstilling av legemidler).

Andre ledd gir konsesjonæren en styringsrett. Konsesjonæren kan gi apotekeren retningslinjer og pålegg for den daglige ledelsen, og apotekeren skal følge dem. Styringsretten stopper der de faglige kravene setter grenser. Er det tvil om et pålegg strider mot de faglige kravene, er det departementet som avgjør.

Tredje ledd gjelder saker som er uvanlige eller viktige. Dem skal apotekeren legge fram for konsesjonæren, som avgjør. Unntaket er saker som ikke kan vente uten at apoteket eller kunden får stor ulempe. Fjerde ledd flytter personalsakene til konsesjonæren. Ansettelse og oppsigelse er eksempler. Konsesjonæren tar avgjørelsen, og apotekeren kommer med en anbefaling (innstilling). Det gjelder ikke hvis konsesjonæren fullt ut har lagt slik myndighet til apotekeren.

Paragrafen forutsetter at apotekeren har driftskonsesjon etter § 3-2. Departementet kan sette vilkår for driftskonsesjonen etter § 3-5 slik at apotekeren kan lede forsvarlig. Er apotekeren borte over en måned, må ledelsen overlates til en annen kvalifisert person, jf. § 3-7. Faller apotekkonsesjonen bort, faller også driftskonsesjonen bort, jf. § 3-10. Departementet kan kalle driftskonsesjonen tilbake, jf. § 3-9.

Eksempel: Konsesjonæren ønsker å ansette en ny medarbeider, og apotekeren anbefaler en annen kandidat. Konsesjonæren bestemmer, med mindre myndigheten er lagt til apotekeren. Hvis konsesjonæren i tillegg pålegger en arbeidsrutine som strider mot de faglige kravene, kan apotekeren ikke følge den. Blir partene uenige om saken, avgjør departementet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i apotekloven →