§ 55. Fri bruk av verk for personer med nedsatt funksjonsevne

Paragrafen gir en snever adgang til å kopiere utgitte litterære verk og musikkverk for personer med nedsatt funksjonsevne som ikke kan bruke verket i vanlig form - for eksempel ved å lage punktskrift, forstørret skrift eller andre tilpassede utgaver. Unntaket gjelder ikke lydopptak; ren innlesing og lydbøker er i stedet regulert i §§ 56 og 56 a, som stiller andre vilkår. Andre ledd åpner i tillegg for at et utgitt litterært verk kan gjengis på film, med eller uten lyd, til bruk for hørsels- og talehemmede - typisk ved å legge til tegnspråk eller andre tilpasninger. Tredje ledd setter en klar grense: ingen av unntakene kan brukes til noe som er ervervsmessig, og ordningen gir heller ikke rett til å kopiere eksemplarer som andre allerede har laget med hjemmel i første ledd.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med de påfølgende paragrafene, som utfyller reglene for nettopp lydopptak. § 56 gir departementet hjemmel til å la en organisasjon eller et bibliotek lage lydopptak av litterære verk mot vederlag til opphaveren, mens § 56 a gjennomfører Marrakechtraktaten og gir adgang til også å utveksle tilrettelagte eksemplar med organisasjoner i andre land. Til sammen dekker disse tre paragrafene ulike former for tilrettelegging: § 55 gjelder gratis bruk i andre formater enn lyd, mens §§ 56 og 56 a regulerer lydbaserte og grensekryssende løsninger.

Tenk deg en skole som lager en versjon av en utgitt roman med tegnspråktolkning for elever med hørselshemning. Så lenge skolen ikke tar betalt for dette og ikke bare kopierer en tilpasset versjon andre allerede har laget, er dette lovlig etter paragrafen uten at opphaveren må spørres på forhånd.