§ 6-26. Valg og ansettelser i styret: flest stemmer vinner
- Ved valg og ansettelser vinner den som får flest stemmer.
- Styret kan på forhånd vedta ny runde hvis ingen får flertall.
- Likt stemmetall gir loddtrekning for styreleder og møteleder, ellers teller møtelederens stemme.
- Vedtektene kan sette strengere krav.
§ 6-26. Flertallskrav ved valg og ansettelser
Paragrafen gjelder styrets avstemninger når noen skal velges eller ansettes, for eksempel en styreleder eller en ny medarbeider. Reglene er enklere enn for vanlige styrevedtak. Den kandidaten som får flest stemmer, har vunnet. Det er ikke nødvendig at mer enn halvparten har stemt på vedkommende.
Styret kan likevel bestemme på forhånd at det skal holdes ny runde dersom ingen kandidat får flertall av de avgitte stemmene. Et slikt vedtak må altså fattes før avstemningen, ikke etter at resultatet er kjent.
Ved likt stemmetall er det to løsninger. Gjelder det valg av styreleder eller møteleder, avgjøres det ved loddtrekning, altså at det trekkes lodd mellom kandidatene. I alle andre saker med likt stemmetall teller det møtelederen har stemt for.
Et konstruert eksempel med lovens roller: To kandidater til en ansettelse får like mange stemmer. Møtelederen har stemt på den ene. Da blir denne kandidaten ansatt. Gjaldt det i stedet valg av styreleder, ville det blitt trukket lodd.
Paragrafen har en nær nabo i § 6-25, som gir den alminnelige regelen for styrets beslutninger. Der kreves det flertall blant dem som deltar, og støtten til et endringsforslag må komme fra mer enn en tredel av alle medlemmene. Loven skiller altså mellom vanlige vedtak og personvalg. Styret kan bare treffe beslutninger når mer enn halvparten av medlemmene deltar, jf. § 6-24. Et medlem som er inhabilt etter § 6-27, skal ikke delta. Utfallet skal føres i styreprotokollen, som § 6-29 regulerer.