§ 69. Taushetsplikt for jurister som yter rettslig bistand
- Jurister i næringsvirksomhet, ansatte og hjelpere må tie om det de får vite om andres private og forretningsmessige forhold.
- Plikten faller bort hvis ingen har en berettiget interesse i hemmelighold.
- Brudd kan gi bot eller fengsel i inntil seks måneder, mens uaktsomt brudd bare gir bot.
- Etter § 71 må jurister likevel gi opplysninger til Advokattilsynet og Advokatnemnda.
§ 69. Taushetsplikt og straffeansvar for jurister
Paragrafen pålegger jurister som tilbyr juridisk hjelp som en del av næringsvirksomhet en taushetsplikt (plikt til å holde opplysninger for seg selv). Plikten gjelder ikke bare juristen. Medarbeiderne hans eller hennes og andre som hjelper til i oppdraget, er bundet på samme måte. Det som er vernet, er alt de får vite gjennom oppdraget om folks private forhold og om hvordan en bedrift drives. Plikten går ut på å ikke røpe slikt til personer som ikke har med saken å gjøre.
Plikten har en innebygd grense. Hvis ingen har en god grunn til å ønske at opplysningene holdes skjult, er det heller ikke noe krav om taushet. Spørsmålet blir da om noen har en «berettiget interesse» i hemmelighold.
Brudd på taushetsplikten kan straffes med bot, med fengsel i inntil seks måneder eller med begge deler. Har juristen eller hjelperen bare vært uaktsom (uforsiktig, uten at det var meningen å røpe noe), er straffen bot. Fengsel er ikke nevnt for slike tilfeller.
Paragrafen står i kapittel 14, som gjelder rettslig bistand fra andre enn advokater. Kapittelet starter i § 66 med hovedregelen om at alle står fri til å hjelpe andre juridisk, med mindre en lov sier noe annet eller det er gitt forbud. § 67 sier hvem som kan kalle seg jurist, nemlig de som har fullført embetseksamen i jus eller en mastergrad i rettsvitenskap. § 68 pålegger jurister i næringsvirksomhet å stille sikkerhet for erstatningsansvar. Taushetsplikten i § 69 hører til samme pakke av plikter for dem som driver slik virksomhet.
Reglene om tilsyn henger tett sammen med taushetsplikten. Etter § 70 kan Advokattilsynet nekte en person å hjelpe andre juridisk i inntil fem år, hvis arbeidet skjer i næringsvirksomhet og er uforsvarlig utført og det ikke er tilrådelig å la personen fortsette. Etter § 71 må den som yter rettslig bistand gi opplysninger til Advokattilsynet og Advokatnemnda når de trenger dem til oppgavene sine etter kapittel 14. Opplysningsplikten stoppes ikke av at opplysningene ellers er dekket av taushetsplikt i en lov. Det er derfor rimelig å lese det slik at taushetsplikten i § 69 ikke hindrer en slik henvendelse fra tilsynsorganene.
Eksempel: En jurist tilbyr rettslig bistand som næring og har en ansatt. Den ansatte får se opplysninger om en oppdragsgivers privatøkonomi under arbeidet. Den ansatte er bundet av samme taushetsplikt som juristen og kan ikke røpe dette for uvedkommende. Ber Advokattilsynet om opplysninger som trengs til tilsynsoppgaver etter kapittel 14, må juristen likevel svare, jf. § 71.