§ 67. Hvem kan kalle seg jurist
- Den som har embetseksamen i jus eller mastergrad i rettsvitenskap, kan kalle seg jurist.
- Personer fra EØS eller Sveits må få kvalifikasjonene godkjent av Advokattilsynet.
- Utenlandsk tittel kan brukes hvis det framgår at den ikke er norsk.
- Departementet kan gi forskrift om bruk av tittelen.
§ 67. Bruk av juristtittelen
Paragrafen sier hvem som kan kalle seg jurist. Kravet er en fullført juridisk utdanning, enten embetseksamen i jus eller en mastergrad i rettsvitenskap. Loven skiller mellom norsk utdanning, utdanning fra andre land i EØS og fra Sveits, og utdanning fra land utenfor EØS.
Kvalifikasjoner tatt i et annet EØS-land eller i Sveits kan legges frem for godkjenning etter yrkeskvalifikasjonsloven. Først når Advokattilsynet har godkjent dem, kan innehaveren bruke tittelen jurist. Godkjenningen er altså en forutsetning.
Er utdanningen tatt i et land utenfor EØS, åpner loven for at man oppgir sin utenlandske tittel. Det må komme tydelig fram at tittelen ikke er norsk. Kravet til merking gjør at en utenlandsk tittel ikke kan forveksles med en norsk.
Nærmere regler om utenlandsk utdanning og juristtittelen kan departementet gi i forskrift.
Å ha tittelen jurist er ikke nødvendig for å yte rettslig bistand, for etter § 66 kan enhver gjøre det, med mindre en lov eller et forbud sier noe annet. § 68 og § 69 gjelder jurister som gir rettslig bistand i næringsvirksomhet: de må stille sikkerhet for erstatningsansvar, og de har taushetsplikt sammen med ansatte og hjelpere. § 70 lar Advokattilsynet forby en person å yte rettslig bistand når det skjer på en uforsvarlig måte i næringsvirksomhet, og § 71 pålegger de som yter slik bistand å gi opplysninger til tilsynet og nemnda.
Eksempel: en person med juridisk utdanning fra et land utenfor EØS vil presentere seg med tittelen fra hjemlandet. Det er lov, så lenge det står klart at tittelen ikke er norsk.