§ 28. Instruksjonsforbud for advokater

Paragrafen beskytter advokatens faglige selvstendighet. Ingen kan gi en oppdragsansvarlig advokat pålegg om hvordan det faglige arbeidet skal gjøres. Hvilke vurderinger som legges til grunn, hvilke råd som gis og hvordan saken føres, avgjør advokaten selv. Forbudet er skrevet helt generelt: det nevner ingen bestemte personer, så det gjelder overfor alle.

Andre ledd åpner for ett snevert unntak for organisasjonsadvokater, altså advokater som er ansatt i en organisasjon. Arbeidsgiveren kan pålegge en slik advokat å avslutte et oppdrag. Det må da være nødvendig for å unngå et sammenstøt med de ideelle interessene organisasjonen finnes for å fremme. Unntaket gjelder bare selve avslutningen av oppdraget. Det gir ikke arbeidsgiveren rett til å bestemme innholdet i det faglige arbeidet, så hovedregelen i første ledd står fast.

Tredje ledd gjelder internadvokater, som også er ansatt hos arbeidsgiveren sin. Her er det bare en overordnet advokat som kan gi faglige instrukser. En leder som ikke er advokat, har ikke denne adgangen.

Forbudet henger tett sammen med kravet i § 26 om at advokater skal være uavhengige. Uten faglig selvstendighet blir uavhengigheten tom. Paragraf 27 støtter opp under det samme fra en annen kant: advokaten kan ikke drive annen virksomhet som kan svekke uavhengigheten. Lojaliteten i § 29 går til klientene og rettssamfunnet, ikke til den som eventuelt vil styre advokaten. Paragraf 30 krever faglig dyktighet av advokaten. Det passer med at det faglige ansvaret ligger hos advokaten.

Eksempel: En organisasjonsadvokat jobber for en organisasjon med ideelt formål. Organisasjonen får vite at et oppdrag vil stride mot verdiene den står for. Ledelsen kan da kreve at advokaten avslutter oppdraget. Ledelsen kan ikke si at advokaten skal argumentere på en bestemt måte eller trekke en bestemt faglig konklusjon.