§ 28 — Ikrafttredelse og overgangsregler

Denne avsluttende paragrafen markerer selve skiftet fra det gamle regelverket fra 1975 til dagens lov, og den er en påminnelse om at abortloven av 2024 ikke sto helt på egen hånd — den erstattet et regelverk som i praksis hadde stått nærmest uforandret i nesten et halvt århundre på det mest omdiskuterte punktet: grensen for selvbestemt abort.

Loven trer i kraft på det tidspunktet regjeringen fastsetter, en lovteknisk standardløsning som gir kontroll over den nøyaktige oppstartsdatoen — typisk for å gi tid til at helsetjenesten og hele nemndapparatet skal bli praktisk klare, bemanne organene og etablere gode rutiner, før loven faktisk begynner å gjelde. En fotnote til bestemmelsen viser at denne kompetansen ble brukt til å sette start allerede fra 1. juni 2025, besluttet gjennom kongelig resolusjon like før julen 2024.

Andre ledd er selve avviklingsmekanismen, og fastsetter ganske enkelt at 1975-loven om svangerskapsavbrudd faller bort i det øyeblikket den nye loven trer i kraft. Dette er ikke bare en symbolsk detalj — det betyr at samtlige mekanismer fra den forrige loven, deriblant dens grense på tolv uker for selvbestemt abort og det daværende nemndsystemet, slutter å gjelde fra nøyaktig samme tidspunkt som den nye loven overtar, uten noen mellomperiode der begge regelsett eksisterer side om side.

Siste ledd åpner for at regjeringen kan fastsette ytterligere overgangsregler ved behov. Dette er en vanlig sikkerhetsventil i lover som erstatter eldre regelverk, og den gir rom for å håndtere praktiske gnisninger i skjæringspunktet mellom gammelt og nytt — for eksempel saker som allerede var under behandling i det tidligere nemndsystemet idet den nye loven tok over.

For den som støter på eldre kilder, dommer eller nemndavgjørelser fra tiden under 1975-loven, er det verdt å ha en sunn skepsis til hvor direkte overførbare disse er til dagens regelverk. Både ukegrensene og vilkårene for nemndtillatelse er endret, og en henvisning til «gammel praksis» må derfor leses med et kritisk blikk på om det aktuelle poenget faktisk gjelder likt under den nye loven. Historisk er materialet like fullt nyttig for å forstå hvorfor loven ble utformet som den ble — 2024-reformen kom ikke i et vakuum, men var resultatet av en lang debatt om nettopp forholdet mellom selvbestemmelse og nemndbehandling som denne paragrafen, sammen med § 1, markerer den foreløpige konklusjonen på.

Det er dessuten verdt å minne om at selve abortloven, som alle andre lover, i prinsippet kan endres igjen av et senere Storting — ikrafttredelsesbestemmelsen sier noe om hvordan denne loven avløste den forrige, men ingenting om hvor lenge dagens regler vil bli stående uendret. Historikken med to store lovreformer på abortfeltet i løpet av rundt femti år viser at regelverket på dette området har vært, og trolig fortsatt vil være, gjenstand for periodisk politisk revurdering.

• Loven trådte i kraft 1. juni 2025 etter en beslutning fattet ved kongelig resolusjon rett før julen 2024.
• Den tidligere abortloven fra 1975 falt bort i sin helhet fra samme tidspunkt, uten noen overgangsperiode med parallell gyldighet.
• Regjeringen har adgang til å fastsette ytterligere overgangsregler for praktiske spørsmål som måtte oppstå ved regelverksskiftet.