Lov om sterilisering [steriliseringsloven]

LOV-1977-06-03-57 · Helse- og omsorgsdepartementet · I kraft 1978-01-01 · Sist endret i kraft 2021-06-01

Lov om sterilisering [steriliseringsloven]

Kap. I. Lovens område.

§ 1. (lovens område).

Denne lov gjelder operasjon eller annet inngrep som tar sikte på å oppheve en persons forplantningsevne (sterilisering) eller kjønnsdrift (kastrering). Loven gjelder ikke inngrep eller behandling som av medisinske eller andre grunner er rettmessig etter rettsregler utenfor denne lov.

Kap. II. Sterilisering.

§ 2. (alminnelige vilkår for sterilisering).

Person som har bosted her i landet og som har fylt 25 år kan steriliseres når han selv begjærer det. Dette gjelder ikke person som har en alvorlig sinnslidelse eller er psykisk utviklingshemmet eller psykisk svekket.

§ 3. (spesielle vilkår for sterilisering etter særskilt tillatelse).

Person som har bosted her i landet, men som for øvrig ikke fyller vilkårene i § 2, kan etter søknad gis tillatelse til sterilisering, jfr. §§ 4-6, når
  1. svangerskap og fødsel for kvinne som søker kan føre til betydelig fare for hennes liv eller for hennes fysiske eller psykiske helse,
  2. omsorg for barn kan sette søkeren i en særlig vanskelig livssituasjon,
  3. det på grunn av arveanlegg hos søkeren er betydelig fare for at barn i tilfelle kan få alvorlig sykdom eller lyte,
  4. søkeren på grunn av sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming – eller svekkelse i tilfelle ikke vil kunne dra tilfredsstillende omsorg for barn.
Sterilisering av person under 18 år må ikke tillates med mindre det foreligger særlig tungtveiende grunner for det.

§ 4. (fremsettelse av begjæring eller søknad).

Begjæring eller søknad om sterilisering fremsettes av den som ønsker å bli sterilisert.
Er vedkommende under 18 år eller alvorlig sinnslidende eller alvorlig psykisk utviklingshemmet eller alvorlig psykisk svekket, kreves også samtykke fra vergen.
Vergen kan fremsette søknad på vegne av person som har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse at vedkommende ikke har evne til selv å ta standpunkt til inngrepet og helbredelse eller vesentlig bedring ikke kan påregnes.
Er en person uten verge i tilfelle som nevnt i annet eller tredje ledd, skal statsforvalteren etter begjæring fra vedkommende lege eller nemnda (jfr. § 6 annet ledd) eller rådet (jfr. § 6 første ledd), oppnevne verge.

§ 5. (behandling av begjæring eller søknad).

Begjæring om sterilisering etter § 2 fremsettes for en lege. Dersom legen ikke selv foretar sterilisering, skal han henvise vedkommende til en annen lege som må antas å kunne foreta inngrepet eller til et sykehus hvor inngrepet kan foretas, jfr. § 10.
Søknad om sterilisering etter § 3 fremsettes for en lege eller direkte for en nemnd (jf. § 6 annet ledd). Søknaden avgjøres av steriliseringsnemnda. Der vergen har fremsatt søknad på vegne av den det gjelder etter § 4 tredje ledd, skal tillatelse til sterilisering etter § 3 bokstav c eller d kun gis der dette fremstår som det beste alternativ for å forebygge svangerskap for den det gjelder. Gir nemnda tillatelse til sterilisering, skal den henvise til lege eller til et sykehus hvor inngrepet kan foretas.
Person som har begjært eller søkt om sterilisering skal av legen eller nemnda gis opplysninger om inngrepets art, risiko og medisinske virkninger, og i tilfelle andre måter å forebygge svangerskap på. Den lege som foretar inngrepet skal på forhånd forvisse seg om at slike opplysninger er gitt.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om form, innhold og tidspunkt for slike opplysninger.

§ 6. (steriliseringsråd og steriliseringsnemnd).

Kongen oppnevner et sakkyndig råd, steriliseringsrådet, som skal bestå av en lege som formann og 4 andre medlemmer, hvorav en dommer og to leger. I rådet skal det være både kvinner og menn. For medlemmene kan det oppnevnes personlige varamenn. Rådet er vedtaksført når 3 eller flere medlemmer deltar ved avgjørelsen, forutsatt at 3 medlemmer er enige om hva vedtaket skal gå ut på.
I hvert fylke skal det være en sakkyndig nemnd, steriliseringsnemnda, som skal bestå av statsforvalteren – eller den statsforvalteren bemyndiger – som formann, og to andre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Blant medlemmene skal det være minst en kvinne. For medlemmene kan det oppnevnes personlige varamenn. Nemnda er vedtaksfør når 2 eller flere medlemmer deltar ved avgjørelsen, forutsatt at 2 medlemmer er enige om hva vedtaket skal gå ut på.

§ 7. (klage over nemndas vedtak).

Klageinstans for steriliseringsnemndas vedtak om å nekte sterilisering etter § 3, er Steriliseringsrådet.

Kap. III. Kastrering.

§ 8. (vilkår for kastrering og fremsettelse av søknad).

Person som har bosted her i landet, kan etter søknad få tillatelse til kastrering hvis han på grunn av abnorm kjønnsdrift må formodes å ville begå sedelighetsforbrytelser.
For søknad om kastrering gjelder bestemmelsene i § 4 tilsvarende. Søknad om kastrering kan i tilfelle som nevnt i § 4 tredje ledd også fremsettes av politimesteren i det distrikt vedkommende har bosted eller politimesteren i det distrikt hvor vedkommende oppholder seg.
Søknad sendes gjennom Steriliseringsnemnda (§ 6 annet ledd), som sender den videre til Steriliseringsrådet (jfr. § 6 første ledd) sammen med nemndas tilråding.

§ 9. (behandling av søknad og klage).

Søknad om kastrering avgjøres av Steriliseringsrådet. Gir rådet tillatelse til kastrering, skal det henvise til et sykehus hvor inngrepet kan foretas. Der vergen eller politimesteren har fremsatt søknad på vegne av den det gjelder etter § 8 annet ledd jf. § 4 tredje ledd, skal tillatelse til kastrering kun gis der mindre inngripende virkemidler ikke anses tilstrekkelige, og kastrering med stor grad av sannsynlighet vil ha den ønskede effekt. Klageinstans for rådets vedtak er et setteråd oppnevnt av departementet.

Kap. IV. Forskjellige bestemmelser.

§ 10. (hvor inngrep skal foretas).

Inngrep etter bestemmelsen i denne lov skal foretas i offentlig sykehus, eller i privat sykehus som er godkjent til det av statsforvalteren. Statsforvalteren kan også godkjenne at sterilisering foretas i kirurgiske poliklinikker eller i annen ambulant spesialistpraksis utenfor sykehus hvor det anses forsvarlig.

§ 11. (taushetsplikt).

Steriliseringsrådet og steriliseringsnemnda har uten hinder av bestemmelser om taushetsplikt krav på å få opplysninger om søkerens helse- og sosialforhold. Samme krav har lege som mottar begjæring etter § 2.
Enhver som deltar i behandlingen av saker etter denne lov, plikter å bevare taushet om det vedkommende får kjennskap til om noens personlige forhold.
Overtredelse av taushetsplikten straffes etter straffelovens § 209 selv om vedkommende ikke er offentlig tjenestemann.

§ 12. (dispensasjon).

Steriliseringsrådet kan tillate at begjæring etter § 2 eller søknad etter § 3 tas opp til behandling selv om vedkommende ikke har bosted her i landet, forutsatt at han har særlig tilknytning til landet.

§ 13. (oppgaveplikt).

Steriliseringsrådet skal treffe tiltak for å sikre en mest mulig ensartet praktisering av loven. Det skal føre oppgave over innvilgede og utførte inngrep m.v. og gi departementet oversikt over utviklingen etter utgangen av hvert kalenderår.
Lege og sykehus som foretar inngrep etter denne lov skal sende innberetning til departementet i samsvar med forskrifter i medhold av § 14.

§ 14. (forskrifter til gjennomføring av loven).

Kongen gir nærmere forskrifter til gjennomføringen av denne lov.
Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og kan herunder bestemme hvilken steriliseringsnemnd som skal behandle saker derfra.

§ 15. (ikrafttredelse, overgangsregler m.v.).

  1. Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer.1
  2. Fra samme tid oppheves – – –.
1 Fra 1 jan 1978.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.