Forskrift om vederlag for legehjelp og fysikalsk behandling ved kommunens helsetjeneste.

FOR-1984-03-30-820 · Helse- og omsorgsdepartementet · I kraft 1984-04-01 · Sist endret i kraft 2002-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: lov 1982-11-19-66, helse-og-omsorgstjenesteloven

Forskrift om vederlag for legehjelp og fysikalsk behandling ved kommunens helsetjeneste.

I

§ 1.

Den som har rett til medisinsk stønad etter lov om folketrygd skal betale vederlag for hjelp for lege eller fysioterapeut ansatt i kommunens helsetjeneste, dersom det ikke i forskrifter etter folketrygdlovens § 2-5 er bestemt at det skal ytes fri hjelp. Det samme gjelder for den som har rett til slik stønad i henhold til gjensidighetsavtale med annet land om sosial trygghet, inngått i medhold av lov om folketrygd § 18-12.
Vederlaget skal i det enkelte tilfelle svare til forskjellen mellom den honorarsats som til enhver tid gjelder etter avtale mellom staten og Den norske lægeforening, respektive Norske Fysioterapeuters Forbund, og folketrygdens refusjonssats.

§ 2.

Den som ikke har rett til medisinsk stønad etter lov om folketrygd eller gjensidighetsavtale skal betale et vederlag som i det enkelte tilfelle svarer til honorarsatsene som er nevnt i § 1.

§ 3.

Denne forskrift trer i kraft 1. april 1984.

II

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.