Hvordan kan skilsmisseoppgjøret se ut?

Slik fungerer reglene

Hovedregelen ved skilsmisse er at hver ektefelle beholder sine egne eiendeler, men verdien av felleseiet deles likt etter fradrag for gjeld — med mindre noe kan skjevdeles. I praksis er boligen ofte den eneste eiendelen med reell verdi, og det er derfor spørsmålet om hvem som skal bo der som avgjør mest av det praktiske oppgjøret.

Hovedregelen er at den som eier boligen (eller står som eier i et sameie) har rett til å beholde sin andel. Men ekteskapsloven § 67 gir den andre ektefellen rett til å overta boligen — selv om den andre eier den alene eller mesteparten av den — dersom «særlige grunner» taler for det. Praksis legger vekt på hvem barna bor mest hos og har sterkest tilknytning til nærmiljøet, hvem som har størst reelt behov, og hvem som faktisk har økonomisk evne til å overta boliglånet alene. Det motsatte kan også skje: har eier-ektefellen spesielt sterke grunner for å beholde boligen, kan retten i sjeldne tilfeller nekte overtakelse hvis det ville vært åpenbart urimelig.

Den som overtar boligen, må normalt betale ut den andre for halvparten av nettoverdien (markedsverdi minus gjeld, med mindre noe av verdien er skjevdelt), beregnet til markedsverdi på skjæringstidspunktet. Er partene uenige om verdien, er en uavhengig takst den vanlige løsningen. Ønsker ingen å overta, eller er ingen økonomisk i stand til det, selges boligen i det åpne markedet — men begge ektefeller har da forkjøpsrett og kan kreve å få overta til høyeste bud fra andre.

Dette er et grovt, illustrert bilde. Den faktiske fordelingen avhenger av dokumentasjon, forhandlingsposisjon og — hvis dere ikke blir enige — en konkret vurdering fra retten.