Lag samboeravtalen deres

Slik fungerer reglene

Samboere har, i motsetning til ektefeller, ingen egen samlet lov som regulerer det økonomiske forholdet mellom dere. Uten avtale er utgangspunktet full avtalefrihet og hver sin eiendom — den som står som eier eller har betalt for noe, eier det normalt alene, med mindre man kan bevise noe annet. Sameieloven kommer bare til anvendelse på det dere faktisk eier sammen, og «husstandsfellesskapsloven» gir bare en snever rett til å overta siste felles bolig og innbo ved brudd — enten dere har felles barn, eller har bodd sammen i mer enn to år. Dette er langt fra den beskyttelsen ektefeller har gjennom ekteskapsloven.

Derfor er en skriftlig samboeravtale det viktigste verktøyet dere har for å unngå tvist. Avtalen bør dokumentere hvem som eide hva før forholdet, hvilken egenkapital og hvilke innskudd hver part la inn ved felles kjøp (dette er ofte det som avgjør eierbrøken hvis dere ikke har avtalt noe annet, og er vanskelig å bevise i ettertid uten dokumentasjon), hvordan gjelden er fordelt, og — kanskje viktigst — nøyaktig hva som skal skje med boligen hvis dere flytter fra hverandre: hvem har rett til å bli boende, hvordan verdsettes den andres andel, og innen hvilken frist skal oppgjøret skje.

En samboeravtale har ingen lovbestemte formkrav — den trenger ikke vitner for å være gyldig som privatrettslig avtale — men bør være skriftlig, datert og signert av begge, og oppbevares slik at begge har tilgang til den. Den erstatter ikke testament: uten testament arver samboere hverandre kun automatisk dersom dere har, har hatt eller venter felles barn — da har gjenlevende samboer rett til en minstearv på 4 G. Har dere ikke felles barn, har samboere ingen lovbestemt arverett i det hele tatt uten testament. Vurder derfor også gjensidig testament hvis dere ønsker at den andre skal arve.