Vedlegg til forliksklagen: dette bør følge med

Dokumentene kravet «direkte bygger på»

Hva som bygger direkte på kravet, avhenger av saken. En tommelfingerregel: tar du med de dokumentene du ville vist til en venn for å forklare saken. Vanlige vedlegg er:

• avtalen eller bestillingen, enten det er en kontrakt, en tilbudsbekreftelse eller en e-post
• fakturaen, og eventuelt purringer
• betalingsoversikt som viser hva som er betalt
• korrespondanse som viser hva som ble avtalt eller hva motparten har svart
• bilder, takster eller rapporter ved tvist om mangler eller skader
• varselet du sendte før forliksklagen

Det er bedre å legge ved noen dokumenter for mye enn for lite, men ikke bland inn alt du eier. Rådet skal gå gjennom dokumentene i møtet, og en bunke på 80 sider gjør det vanskeligere å finne fram.

Betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 10

Skal du kreve at motparten betaler inkassokostnader, må betalingsoppfordringen følge med. Det er brevet inkassoselskapet sender etter at fristen i inkassovarselet har gått ut, med en frist på minst 14 dager. Det skal blant annet vise kravets størrelse, delt på hovedkrav og tillegg, og opplyse om at manglende betaling kan føre til rettslig inndriving (inkassoloven § 10). Uten oppfordringen kan du ikke dokumentere at kostnadskravet har rett grunnlag.

Krever du bare selve fakturabeløpet og renter, er det ikke noe krav om at betalingsoppfordringen følger med. Da holder faktura og dokumentasjon av avtalen.

Slik ordner du vedleggene

Nummerer vedleggene og lag en kort liste i klagen, for eksempel «Vedlegg 1: Avtale 12. mars. Vedlegg 2: Faktura 15. april». Bruk dato eller tittel, slik at du kan vise til dem i møtet. Skriv ut kopier, ikke originaler. Behold originalene.

Ta med bare den delen av en lang e-posttråd som gjelder saken, men la den vise hvem som skrev, og når. Skjermbilder av meldinger bør vise avsender og dato. Mangler dette, kan motparten bestride at de er ekte.

Sender du klagen på papir, bør du sende så mange eksemplarer at forliksrådet kan beholde ett, og motparten bør få sitt. Sender du elektronisk, laster du opp filene sammen med klagen. Spør forliksrådet hvilke filformater de godtar.

Nye dokumenter underveis

Du kan legge fram nye dokumenter også etter at klagen er levert. Når innkallingen kommer, oppfordres partene til å sende kopi av nye dokumenter til forliksrådet og motparten senest en uke før møtet (tvisteloven § 6-5). Legger du fram nytt materiale først i møtet, skal motparten få anledning til å vurdere og imøtegå det, og saken kan bli utsatt.

Ønsker du å føre vitner som møter frivillig, må du varsle rådet og motparten senest en uke før møtet. Forliksrådet kan ikke pålegge noen å møte som vitne.

Hvem som får se vedleggene

Alt du sender til forliksrådet, blir i hovedregelen sendt videre til motparten, og partene har rett til innsyn i rådets saksdokumenter. Skriv derfor ikke ned noe du ikke vil at motparten skal se, og dekk til opplysninger som ikke har med saken å gjøre, for eksempel kontonummer og transaksjoner som ikke gjelder kravet. Er et dokument kommet i hende på en måte som gir tvil om du kan bruke det, bør du la være å legge det ved.

Hva om du mangler dokumenter?

Mangler du et dokument, for eksempel fordi avtalen var muntlig, kan du forklare det i klagen og vise til andre bevis, som meldinger eller vitner. Manglende vedlegg hindrer ikke at klagen behandles. Gjør heller klart hvilke bevis du har, slik at rådet vet hva som kan bli aktuelt i møtet.

Kort oppsummert

• Kopi av dokumentene kravet direkte bygger på, bør legges ved forliksklagen.
• Krever du erstatning for inkassokostnader, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 10 vedlegges.
• Nummerer vedleggene og send kopier, ikke originaler.
• Nye dokumenter bør sendes inn senest en uke før møtet.
• Mangler du dokumenter, forklar det i klagen i stedet for å utelate kravet.