Varen var defekt, men selgeren svarer ikke — kan du kreve via banken?

Hvem skal du rette en reklamasjon til først?

Reklamasjon på en mangelfull vare skal alltid rettes til selgeren først, siden det er selgeren som har solgt deg en vare med en mangel, og som i utgangspunktet har plikten til å rette opp i dette — enten ved reparasjon, omlevering, prisavslag eller heving av kjøpet. Dette gjelder uavhengig av hvordan du betalte. Send reklamasjonen skriftlig, beskriv mangelen konkret, og be om et bestemt tiltak innen en gitt frist. Har du allerede forsøkt dette uten respons, er du i en situasjon der spørsmålet om bankens rolle først blir aktuelt.

Når kan kredittyteren tenkes å ha et selvstendig ansvar for mangelen?

Svarer selgeren ikke, eller nekter uten saklig grunn å gjøre noe med en reell mangel, kan spørsmålet om kredittyterens eget ansvar bli relevant — men bare dersom kjøpet ble finansiert med kreditt, typisk et kredittkort, ikke et vanlig debetkort der pengene gikk direkte fra kontoen din. Tanken bak et slikt medansvar er at kredittyteren har en økonomisk interesse i og tilknytning til kjøpet, siden det er kredittyteren som har stilt kjøpekraften til rådighet. Er denne tilknytningen tett nok, kan det være rimelig at forbrukeren ikke skal tape hele beskyttelsen sin bare fordi kjøpet ble finansiert med lånte penger fremfor kontanter fra egen konto. Dette er imidlertid et prinsipp med usikker forankring i dagens lovtekst, se neste avsnitt.

Hva er kredittkjøpslovens gamle prinsipp, og gjelder det fortsatt?

Prinsippet om kredittyters medansvar for selgerens mislighold stammer fra den tidligere kredittkjøpsloven § 20, en lov som i dag er opphevet og innlemmet i finansavtaleloven. Tanken var at forbrukere som kjøpte varer på kreditt eller avbetaling, ikke skulle stå dårligere stilt enn forbrukere som betalte kontant, dersom selgeren misligholdt avtalen. Om og hvordan dette prinsippet er videreført med et konkret, navngitt paragrafnummer i dagens finansavtalelov (LOV-2020-12-18-146), er ikke bekreftet i denne gjennomgangen. Det generelle området er finansavtaleloven kapittel 5 om kredittavtaler, men ingen enkeltparagraf i dette kapittelet er bekreftet å gi en slik regel presist. Du bør derfor omtale dette overfor banken som et prinsipp du mener bør gjelde, ikke som en vanntett, navngitt lovbestemmelse.

Hvordan dokumenterer du at selgeren ikke svarer?

Dokumenter alle forsøk på å nå selgeren: dato og tidspunkt for hver henvendelse, hvilken kanal du brukte — e-post, telefon eller kontaktskjema — og om du fikk noen respons i det hele tatt. Har du sendt en skriftlig reklamasjon, ta vare på kopien og eventuell leveringsbekreftelse for e-posten. Har selgeren en telefonlinje du har ringt uten å komme gjennom, noter dato og klokkeslett for forsøkene. Et tydelig mønster av manglende respons over tid styrker saken din betydelig, både overfor banken og eventuelt overfor Forbrukertilsynet. Har selgeren en fysisk butikkadresse i tillegg til nettbutikken, kan et rekommandert brev til denne adressen være et siste, godt dokumentert forsøk på kontakt før du går videre med saken andre steder. Oppgi i brevet en konkret frist for tilbakemelding, og vis til de tidligere henvendelsene dine med datoer, slik at det ikke er tvil om at dette er en oppfølging av en sak selgeren allerede burde kjenne til.

Hva er neste steg hvis verken selger eller bank hjelper deg?

Fører verken selgeren eller banken saken din frem, kan du kontakte Forbrukertilsynet for veiledning om reklamasjonsretten din overfor selgeren. Har du fortsatt fått avslag fra banken på spørsmålet om medansvar, kan du bringe denne delen av saken inn for Finansklagenemnda Bank, som vurderer tvister mellom forbrukere og finansforetak. Legg frem hele dokumentasjonen samlet — både reklamasjonen til selgeren og korrespondansen med banken — slik at den som behandler klagen din, ser hele forløpet uten å måtte etterspørre mer.

Kan du kreve heving av kjøpet fremfor reparasjon?

Selgeren har normalt først rett til å forsøke å rette mangelen, enten ved reparasjon eller omlevering, før du kan kreve heving av hele kjøpet. Årsaken er at heving er den mest inngripende reaksjonen på en mangel, og selgeren skal som hovedregel få sjansen til å ordne opp først, med mindre mangelen er så alvorlig at retting åpenbart ikke er tilstrekkelig. Svarer selgeren ikke i det hele tatt på gjentatte henvendelser, kan du likevel argumentere for at selgeren har gitt fra seg muligheten til å rette mangelen innen rimelig tid, noe som styrker et krav om heving eller prisavslag direkte. Dette er likevel et krav som i utgangspunktet rettes mot selgeren — den historiske medansvarsregelen for kredittyteren gjelder spørsmålet om banken kan holdes økonomisk ansvarlig når selgeren uteblir, ikke selve vurderingen av om mangelen berettiger heving.

Kort oppsummert

• Reklamer på en defekt vare til selgeren først, uavhengig av betalingsmetode.
• Svarer selgeren ikke, kan et historisk medansvarsprinsipp for kredittyteren være relevant — men kun ved kredittkjøp.
• Prinsippet stammer fra den opphevede kredittkjøpsloven § 20 og er ment videreført i finansavtaleloven kapittel 5, uten bekreftet paragrafnummer.
• Debetkortkjøp uten kreditt faller i utgangspunktet utenfor dette prinsippet.
• Dokumenter alle forsøk på kontakt, og gå videre til Forbrukertilsynet eller Finansklagenemnda Bank om nødvendig.