Ti vanligste feil leietakere gjør i tvisteprosessen
Villum har akkurat startet en tvist mot tidligere utleier om depositum, og lurer på hva som faktisk avgjør om slike saker går bra eller dårlig for leietakeren som fører dem. Etter mange leietvister tegner det seg et tydelig mønster: det er sjelden de kompliserte juridiske spørsmålene som feller en ellers god sak, men de samme, gjentakende praktiske feilene som går igjen fra sak til sak. Det gode med et slikt mønster er at feilene er forutsigbare, og dermed også mulig å unngå med litt bevissthet rundt egen fremgangsmåte. Denne artikkelen samler de ti vanligste feilene leietakere gjør gjennom en tvisteprosess, og hva Villum bør gjøre annerledes fra start til slutt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Feil som gjøres før saken i det hele tatt starter
Den første feilen er å vente for lenge med å dokumentere boligens tilstand, både ved innflytting og underveis i leieforholdet, slik at man senere står uten bilder eller skriftlig grunnlag å vise til når det oppstår uenighet. Den andre er å kommunisere viktige beskjeder muntlig med utleier fremfor skriftlig, slik at det ikke finnes noe spor av hva som faktisk ble sagt eller avtalt mellom partene på et gitt tidspunkt. Den tredje feilen er å ikke lese leiekontrakten grundig før man signerer en overtakelsesprotokoll eller annen dokumentasjon utleier legger frem, og dermed skrive under på beskrivelser av boligens tilstand man senere er uenig i. En signatur på et dokument man ikke egentlig er enig i, blir fort stående som et bevis mot en selv senere, uansett hvor travelt det var på innflyttingsdagen. For Villum handler dette om at grunnlaget for en god sak egentlig legges lenge før noen tvist i det hele tatt er et faktum, gjerne allerede fra den dagen han fikk nøklene til boligen sin.
Feil i forberedelsen av selve saken
Den fjerde feilen er å levere et uklart eller altfor følelsesladet skriftlig innlegg til HTU, hvor det som faktisk kreves – en tydelig fremstilling av krav, beløp og faktagrunnlag – drukner i frustrasjon over hvordan man er blitt behandlet av motparten. Den femte feilen er å ikke sette et konkret beløp på kravet sitt, men be om at «utleier gjør opp for seg» uten å tallfeste hva man faktisk mener man har krav på. Den sjette feilen er å ikke sjekke om man har rettshjelpsforsikring gjennom egen innboforsikring før man antar at man må føre saken helt alene, eller motsatt, engasjere kostbar advokatbistand i en sak hvor beløpet knapt forsvarer utgiften i det hele tatt. Begge ytterpunktene koster Villum unødvendig, enten i form av tapt bistand han faktisk hadde krav på, eller i form av penger brukt på noe saken selv ikke rettferdiggjør.
Feil under selve behandlingen
Den sjuende feilen er å møte uforberedt til et møte eller en muntlig forhandling, uten å ha gått gjennom egne dokumenter og bevis på forhånd, slik at man blir usikker og upresis når konkrete spørsmål kommer fra nemnda. Den åttende feilen er å la seg presse til et raskt forlik man egentlig ikke er fornøyd med, bare fordi motparten virker sikker og prosessen oppleves ubehagelig – uten å ta seg tid til å vurdere om formuleringene faktisk dekker det man mener man har krav på. Villum bør huske at han alltid har rett til betenkningstid før han signerer noe endelig, og at det sjelden haster mer enn man selv føler det gjør i øyeblikket.
Feil etter at avgjørelsen foreligger
Den niende feilen er å ikke lese avgjørelsen eller forliket nøye før man går videre, slik at man overser frister for betaling, oppfyllelse eller eventuell anke som følger av avgjørelsen. Den tiende og siste feilen er å ikke følge opp en avgjørelse som gir medhold – altså å ikke purre eller sette i gang tvangsinndrivelse dersom motparten ikke betaler frivillig innen fristen, i den tro at saken er ferdig bare fordi man har fått en avgjørelse på papiret. En avgjørelse er verdiløs i praksis dersom den ikke følges opp til pengene faktisk står på konto hos den som har vunnet frem. Villum bør derfor sette seg selv en påminnelse om betalingsfristen som følger av avgjørelsen, slik at han ikke bare stoler på at motparten betaler av seg selv uten videre oppfølging.
Kort oppsummert
De fleste feil leietakere gjør i en tvisteprosess handler om manglende dokumentasjon, upresise krav og for lite forberedelse – ikke om kompliserte juridiske spørsmål i seg selv. Villum, og andre i samme situasjon, bør dokumentere tidlig, formulere kravet konkret, forberede seg grundig til møter, og følge opp avgjørelsen helt til den faktisk er gjennomført. Med disse grepene på plass står de fleste leietakere langt bedre rustet enn de selv tror.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.