Vaksineskade: slik dokumenterer du sammenhengen med vaksinen
For å dokumentere at en vaksineskade henger sammen med vaksinen, trenger du tre ting: nøyaktige opplysninger om vaksinen, en tidslinje for når plagene startet og utviklet seg, og journalnotater som viser dette fra de første dagene. Vaksinedato og vaksinetype finner du i Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK, som du kan se på helsenorge.no. Gå til lege tidlig og be om at symptomene og mistanken om vaksinen blir skrevet i journalen. Jo bedre tidslinjen er dokumentert, desto lettere er det for Norsk pasientskadeerstatning (NPE) å vurdere sammenhengen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva NPE ser etter når de vurderer sammenhengen
NPE avgjør om skaden din kommer av vaksinen. Ofte lar de en medisinsk sakkyndig vurdere saken. Det er særlig fire spørsmål som går igjen:
- Kan denne vaksinen i det hele tatt gi en slik skade?
- Passer tiden fra vaksinen til de første symptomene med det som er kjent?
- Har plagene utviklet seg slik man ville ventet?
- Finnes det en annen forklaring som er like god eller bedre?
Dokumentasjonen din bør gi svar på spørsmål 2, 3 og 4. Det første spørsmålet handler om medisinsk kunnskap, og det tar den sakkyndige seg av.
Hvor mye dokumentasjonen må bære, kommer an på vaksinen. For vaksiner i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet gjelder et lettere beviskrav etter pasientskadeloven § 3 annet ledd. Da må staten vise at en annen årsak er mer sannsynlig. For andre vaksiner må du selv vise at vaksinen mest sannsynlig var årsaken. God dokumentasjon hjelper i begge tilfeller.
Steg 1: Finn opplysningene om vaksinen
Vaksiner gitt i vaksinasjonsprogrammet skal registreres i Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. Du kan se dine egne registrerte vaksiner ved å logge inn på helsenorge.no. Skriv ut eller ta skjermbilde av oversikten.
Noter:
- dato for vaksinen, og hvilken dose det var
- navnet på vaksinen
- hvor du fikk den, for eksempel helsestasjon, fastlege, apotek eller reiseklinikk
- om vaksinen var en del av vaksinasjonsprogrammet, eller noe du tok etter et annet råd eller på eget initiativ
Finner du ikke vaksinen i SYSVAK, kan du spørre stedet som vaksinerte deg. Be gjerne også om batchnummeret (produksjonsnummeret) hvis det er notert. Kvitteringen er også et bevis hvis du betalte selv.
Steg 2: Lag en tidslinje for symptomene
Skriv ned så nøyaktig du kan når de første plagene kom, og hvordan de har utviklet seg siden. Gjør det mens du husker det. En tidslinje skrevet en uke etter vaksinen er mer verdt enn en du lager to år senere.
Ta med:
- dato og klokkeslett for de første symptomene, hvis du vet det
- hva du kjente, og hvor i kroppen
- når du kontaktet helsetjenesten
- når plagene ble bedre eller verre
Meldinger til familie, bilder av hevelse eller utslett og notater i kalenderen kan bekrefte datoene. Ta vare på dem.
Steg 3: Gå til lege tidlig
Det viktigste beviset er journalen. Gå til fastlegen eller legevakten når du merker plagene, og fortell at du nylig har fått en vaksine. Be legen skrive inn vaksinedatoen og at du mistenker en sammenheng.
Legen kan melde en mistenkt bivirkning til Direktoratet for medisinske produkter (DMP), og du kan også gjøre det selv. En slik melding er ikke en søknad om erstatning, men den viser at mistanken var der tidlig.
Har du blitt undersøkt av spesialist, be om epikrisen (sammendraget fra sykehuset eller spesialisten) og prøvesvar.
Steg 4: Dokumenter helsen din før vaksinen
Den sakkyndige vil se etter andre mulige årsaker. Det kan være en infeksjon du hadde kort før, en sykdom du allerede hadde, eller arvelige forhold.
Du kan ikke skjule slike opplysninger, og det bør du heller ikke prøve. Men du kan vise at du var frisk. Journalnotater fra året før, opplysninger om at du var i full jobb, eller at du trente jevnlig, kan vise at plagene kom etter vaksinen og ikke før. Hadde du en infeksjon i tiden rundt vaksinen, skriv når den startet og sluttet.
Steg 5: Send søknaden til NPE
Du søker NPE med et elektronisk skjema. Legg ved det du har samlet, eller vis til hvor journalene finnes. NPE henter selv journalene når du samtykker. Les mer om dokumentasjonen NPE trenger.
Vent ikke til du vet hvor varig skaden blir. Fristen er tre år fra du fikk eller burde skaffet deg kunnskap om skaden og at den kan skyldes vaksinen. Se når et krav etter vaksineskade foreldes.
Bente og den vonde skulderen
Bente er 66 år og får pneumokokkvaksine hos fastlegen i september, som del av voksenvaksinasjonsprogrammet. Samme kveld får hun sterke smerter i venstre skulder. Etter en uke kan hun ikke løfte armen over hodet.
Hun tar bilde av stikkmerket, som sitter høyt på skulderen, og skriver ned datoen og hva hun kjenner. Etter ti dager går hun til legen. Journalnotatet viser vaksinedatoen, at smertene startet samme dag, og at hun ikke hadde skulderplager fra før. Ultralyd viser betennelse i skulderen.
Bente henter vaksineoversikten fra helsenorge.no. Hun ber også om journalnotater fra året før, som viser at hun bare har vært hos legen for blodtrykkskontroller. Når hun søker NPE fire måneder senere, har hun en tidslinje som henger sammen fra vaksinen og fram til i dag.
Kort oppsummert
- For å dokumentere sammenhengen ved en vaksineskade trenger du vaksineopplysninger, en tidslinje og tidlige journalnotater.
- Vaksinedata finner du i SYSVAK via helsenorge.no.
- Gå til lege tidlig og be om at mistanken om vaksinen blir skrevet i journalen.
- Vis hvordan helsen din var før vaksinen, og send søknaden til NPE innen fristen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.