Får far være part i saken om et nyfødt barn?

Hva det betyr å være part

Part er et begrep fra forvaltningsloven. Etter forvaltningsloven § 2 bokstav e er part den som en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder. For en far i en barnevernssak betyr det at barnevernet ikke kan avgjøre noe om barnet uten å ta hensyn til ham.

Som part har du rett til å få informasjon om saken og vedtak som blir truffet, til å uttale deg før barnevernet avgjør noe, til å se dokumenter i saken og til å klage. Er saken oppe i barneverns- og helsenemnda, er du part der også og kan møte og legge frem din side.

Hvordan barnevernet avgjør om far er part

Barnevernsloven § 12-2 sier at barnevernstjenesten alltid skal vurdere om foreldrene er part i saken, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav e. Det gjelder også når foreldrene ikke bor sammen. Det er altså ikke slik at bare den forelderen barnet bor sammen med, er part. Barnevernet må gjøre vurderingen også for far.

Loven nevner ikke nyfødte spesielt, men samme regel gjelder. En far som har foreldreansvar, vil normalt være part. Har han ikke foreldreansvar, må barnevernet vurdere om saken direkte gjelder ham. Hvor langt det rekker, er en skjønnsvurdering.

Når er en mann far etter loven, og hvorfor det bør ordnes tidlig

Her kommer farskapsreglene i barnelova inn. Etter barnelova § 3 regnes den mannen som mor er gift med ved fødselen, som far. Er foreldrene ikke gift, må faren erklære farskap etter barnelova § 4. Det kan gjøres allerede under svangerskapet eller etter at barnet er født. Erklæringen må være skriftlig, enten digitalt til NAV eller ved personlig oppmøte hos for eksempel jordmor eller lege ved svangerskapskontroll, folkeregistermyndigheten eller NAV. Erklæringen gjelder når den er gitt av den mor har oppgitt som far, eller hvis mor skriftlig har godtatt den. Digital erklæring er bare gyldig dersom barnet blir født i Norge.

Foreldre som ikke er gift, har felles foreldreansvar for sams barn (barnelova § 35). Det gjelder når farskapet er fastsatt. Mor kan i noen situasjoner gi melding til folkeregisteret om at hun vil ha foreldreansvaret alene hvis de ikke bor sammen, innen ett år etter at farskapet ble fastsatt.

Er farskapet ikke fastsatt, har barnevernet ikke en entydig far å forholde seg til, og mannen har ikke foreldreansvar. Det kan gi usikkerhet og forsinkelser, for eksempel hvis barnet er akuttplassert og han vil ha samvær.

Å erklære farskap tidlig, helst under svangerskapet, gjør at far har en klar posisjon fra første dag. Det er også enklere å få en klar avklaring om foreldreansvar. Du kan lese om å erklære farskap som ugift og om foreldreansvar for ugifte.

Hva du kan gjøre som far

Ta kontakt med barnevernet tidlig. Si hvem du er, og spør om du blir regnet som part. Er du ikke far i lovens forstand, ordne farskapet. Ber du om å bli regnet som part, be om at barnevernet bekrefter det skriftlig, så du vet hva som gjelder. Skriv ned datoer for samtaler og hva som ble sagt, og ta vare på brev og vedtak du får. Har du ikke fått beskjed om et vedtak som gjelder barnet, spør om hvorfor. Har du foreldreansvar, kan du bruke de samme rettighetene som mor, blant annet til å klage på akuttvedtak direkte til nemnda. Se klage på akuttvedtak.

Kort oppsummert

• Barnevernet skal alltid vurdere om foreldrene er part, også om de ikke bor sammen (barnevernsloven § 12-2).
• En part er den som avgjørelsen retter seg mot eller som saken direkte gjelder.
• Far er far etter barnelova når han er gift med mor ved fødselen eller har erklært farskap, og har da normalt foreldreansvar og er part.
• Er foreldrene ugift, kan far erklære farskap under svangerskapet, og det gir ham en tydelig stilling fra fødselen.
• Som part har far rett til informasjon, å uttale seg, innsyn og å klage.