Kan utleieren beholde depositumet for vanlig slitasje?
Utleieren kan ikke beholde depositumet for vanlig slitasje, bare for skader og manglende retur. Vanlig slitasje er en del av det du betaler leie for, og et depositum er en sikkerhet for utleierens faktiske tap. Trekker utleieren likevel, kan du kreve pengene tilbake skriftlig og med en frist. Står det i avtalen at depositumet beholdes uansett, kan vilkåret være urimelig etter avtaleloven § 36.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva depositum er når du leier utstyr
Et depositum når du leier utstyr, er en sum du legger igjen som sikkerhet. Det er ikke en pris og ikke en bot. Leverer du alt i orden, skal hele beløpet tilbake. Leverer du tingen skadet eller ikke i det hele tatt, kan utleieren dekke tapet sitt av depositumet i stedet for å sende deg en regning.
Reglene i husleieloven om depositum gjelder bare bolig, så for ski, verktøy, telt og sykler er det avtalen som styrer. Der den ikke svarer, bruker man alminnelige kontraktsprinsipper. Et av dem er at en sikkerhet ikke skal gi utleieren mer enn det han har tapt.
Vanlig slitasje er ikke noe tap utleieren kan kreve dekket. Det er nettopp slitasje som leieprisen er ment å dekke, siden utleieren regner med at utstyret blir brukt og slitt over tid. Det samme gjelder utleiers kostnader til vanlig kontroll, olje og vedlikehold mellom hver leie.
Hva som er vanlig slitasje, og hva som er skade
Grensen går mellom det som oppstår når utstyret brukes slik det er ment, og det som oppstår ved uvørenhet eller uhell. Eksempler som ofte er vanlig slitasje:
- riper i slitesålen på ski og små skrammer i kantene
- slitte bremseklosser og dekk på en sykkel
- støv, gress og mindre flekker på et telt som er brukt ute
- merker etter bruk på håndtak og bitt på verktøy
- krøll i klær og noe svette
Skade er derimot en knekt skistav, et revet telteduk, en bulket sykkelfelg eller en bor som er brutt i to. Der er det ofte noe som skjedde, og som kan pekes på. Det kan være gråsone. Er et dekk slitt til kordene vises, kan det være slitasje over tid eller et resultat av at du har brukt sykkelen hardt. Utleieren som påstår skade, må kunne vise hva som skjedde i din leieperiode, for eksempel ved å sammenligne med bilder før utleie.
Hvor mye utstyret var brukt før du leide det, har betydning. Et par ski som har vært leid ut i fem sesonger, har naturlig mer slitasje enn et nytt par. Er en gammel ting nær slutten av levetiden, er det ikke din skyld at den tåler lite, og utleieren kan ikke legge slitasjen over på deg.
Utstyr som er leid ut svært skittent, kan utleieren ha rett til å kreve rimelig rengjøringskostnad for. Dette er ikke slitasje, men manglende vask. Beløpet må stå i forhold til det som er gjort.
Hva du gjør når utleieren har trukket for slitasje
Be først om en spesifisert oppstilling av hva som er trukket, og hvorfor. Be om bilder og eventuelle regninger. Mange tvister løser seg her, fordi utleieren ser at hen ikke kan dokumentere noe. Hører du ikke fra utleieren på flere dager, send en påminnelse, og behold alle meldinger. Utleieren har selv interesse av å vise at trekket er begrunnet, og et tydelig svar fra deg gjør det vanskeligere å holde igjen pengene uten forklaring.
Hvis trekket gjelder slitasje, skriv et kort krav:
- hva du leide og når, og hvor mye depositum du betalte
- hvilket beløp du krever tilbake, og hvorfor det er slitasje
- hva du har av bilder eller kvitteringer
- en frist, for eksempel 14 dager, og kontonummeret ditt
Svarer ikke utleieren, kan du be Forbrukertilsynet om mekling. Forbrukerklageloven gjelder klager på kjøp av varer og tjenester, så sjekk på tilsynets nettsider om saken din kan behandles. Kravet om å få pengene tilbake foreldes normalt etter tre år (foreldelsesloven § 2), men det er lurt å ordne det mens bevisene er ferske.
Står det i avtalen at «depositumet beholdes uansett» eller «depositum refunderes ikke ved slitasje», er det ikke automatisk gyldig. Etter avtaleloven § 36 kan et vilkår settes til side hvis det ville virke urimelig å gjøre det gjeldende. Er depositumet å regne som en sikkerhet og ikke som en pris, er et vilkår om at utleieren beholder det for vanlig slitasje vanskelig å forene med det.
Elin og skiutstyret
Elin Moe leier alpinutstyr for en uke og betaler 3 200 kroner i leie pluss 1 500 kroner i depositum. Utleieren har skrevet «utstyr i god stand» på kvitteringen. Ved retur trekker utleieren 850 kroner. Forklaringen er 250 kroner for en ødelagt stropp på en skistav og 600 kroner for «slitasje og preparering av ski».
Elin godtar stroppen, siden den ble ødelagt da en stav satte seg fast i heisen. Hun skriver til utleieren at 600 kroner for slitasje ikke kan trekkes, at skiene bare har vanlige riper i slitesålen, og at hun har bilder fra utlevering og retur. Hun ber om 600 kroner innen 14 dager og gir kontonummer.
Utleieren svarer at preparering er en del av driften, og betaler tilbake 600 kroner. Elin får til sammen 1 250 kroner av depositumet.
Kort oppsummert
- Utleieren kan ikke beholde depositumet for vanlig slitasje, bare for skader, manglende deler og avtalte krav han kan dokumentere.
- Slitasje er det som kommer av vanlig bruk, og skade er det som kommer av uhell eller uvørenhet.
- Be om spesifisert oppstilling og bilder, og skriv et krav med frist hvis trekket gjelder slitasje.
- Et vilkår om at depositumet beholdes uansett, kan være urimelig etter avtaleloven § 36.
- Kravet foreldes normalt etter tre år, men ordne det raskt mens bevisene finnes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.