Utgifter utenom bidraget: hvem betaler fotballcup, mobil og klær?

Bidraget er ment å dekke det løpende, ikke det store og sjeldne

Mehmet og bostedsforelderen kranglet hvert eneste år om hvem som skulle betale for sønnens fotballcup, nye vinterklær og etter hvert en tannregulering til flere tusen kroner. Mehmet mente det ordinære bidraget allerede dekket «alt», siden han betalte et fast beløp hver måned uansett, mens den andre mente disse kostnadene lå klart utenfor det som var forutsatt da bidraget ble fastsatt. Det underliggende bidraget bygger på en beregnet underholdskostnad, som er ment å romme de vanlige, gjentakende utgiftene til et barn på den alderen, ikke enkeltstående, store poster som dukker opp noen ganger i året eller sjeldnere enn det.

Forskjellen kan virke uklar i praksis, siden ingen liste forteller deg nøyaktig hvor grensen går mellom vanlig og ekstraordinært for akkurat ditt barn. En tommelfingerregel mange foreldre bruker, er å spørre om utgiften er noe barnet har omtrent hver måned eller hver sesong, som fotball- eller korpskontingent, eller om det er noe som skjer sjelden og koster vesentlig mer enn den vanlige hverdagen, som selve cupturen eller et helt nytt sett med utstyr. Det første ligger som regel innenfor bidraget. Det andre ligger som regel utenfor.

Samværsforelderen tar kostnadene når barnet er der

Har den bidragspliktige samvær, følger det som en klar hovedregel at han eller hun dekker de løpende utgiftene mens barnet faktisk er hos dem, som mat, transport til aktiviteter i den perioden, og vanlige klær som blir liggende igjen etter besøket. Dette er en del av grunnen til at samværsfradraget finnes i utgangspunktet – det anerkjenner at samværsforelderen allerede betaler noe direkte i disse periodene, i tillegg til det månedlige bidraget som løper uavhengig av samvær.

Mehmet hadde sønnen annenhver helg og deler av sommerferien, og betalte selv for mat, bensin til aktiviteter og nye sko når det trengtes mens sønnen var hos ham. Det han derimot ikke hadde tenkt over, var at dette allerede lå inne som en forutsetning i beregningen av samværsfradraget hans, ikke som noe som kom i tillegg til det han allerede fikk fradrag for. Å kreve enda mer fra bostedsforelderen for akkurat disse løpende kostnadene ville derfor vært å kreve det samme to ganger.

Fotballcup, briller og konfirmasjon: særtilfellene

For store, ekstraordinære kostnader finnes det egne regler om det som gjerne kalles særbidrag eller delte særutgifter, der en forelder kan kreve at den andre bidrar til konkrete, dokumenterte utgifter som ikke rimelig kan dekkes av det løpende bidraget alene. Det gjelder typisk ting som tannregulering, briller, konfirmasjon eller vesentlig dyrere fritidsutstyr enn det vanlige. Slike krav bør fremmes konkret, med kvittering eller et anslag i hånden, gjennom NAV, ikke som en generell klage over at «alt er blitt så dyrt» uten noe konkret tall bak.

Den andre forelderen mente etter hvert at konfirmasjonen var Mehmets eget ønske, siden han var den som opprinnelig foreslo en større feiring enn familien pleide å ha. NAV bryr seg imidlertid ikke om hvem sin idé festen egentlig var, bare om utgiften er reell, dokumentert og av en art som faller utenfor det ordinære bidraget. Et anslag fra et lokale eller en cateringtjeneste holder utmerket som grunnlag, selv før regningen faktisk er betalt.

Delt bosted endrer hele regnestykket

Har barnet delt fast bosted, ser bildet ganske annerledes ut. Da bor barnet tilnærmet likt hos begge, og hver forelder dekker som regel de løpende utgiftene mens barnet er hos dem selv, uten at det nødvendigvis løper et ordinært bidrag mellom foreldrene i det hele tatt. Store, ekstraordinære kostnader må likevel fortsatt avklares særskilt mellom dere, siden delt bosted ikke automatisk betyr at absolutt alt annet også deles nøyaktig på midten uten videre avtale.

Har foreldrene svært ulik inntekt, kan det likevel løpe et bidrag selv med delt bosted, siden underholdskostnaden da fordeles etter bidragsevne på samme måte som ellers, bare med et lavere utgangspunkt fordi begge allerede dekker mye direkte. Det er en av de vanligste misforståelsene blant foreldre med delt bosted: at ordningen i seg selv fritar den med høyest inntekt for ethvert økonomisk bidrag utover det praktiske i egen husholdning.

Når den ene bare nekter å betale sin del

Det hender en forelder rett og slett avslår å bidra til en dokumentert særutgift, selv når kravet isolert sett fremstår som rimelig. Da er veien videre å sende en skriftlig anmodning med kvittering til NAV og be om en vurdering av kravet, framfor å legge ut for hele beløpet selv og la det bli stående som en prinsippsak dere aldri blir enige om innbyrdes. Jo mer konkret og dokumentert kravet er fra starten av, desto lettere er det for NAV å faktisk ta stilling til det.

De fleste foreldre som slipper årlige krangler om nettopp dette, har i tillegg en enkel, skriftlig forståelse på forhånd om fordelingen: hvem som dekker fritidsaktiviteter over et visst beløp, hvordan skoleturer fordeles mellom dere, og hva som skjer med uforutsette kostnader som dukker opp midt i skoleåret uten forvarsel. En slik avtale trenger ikke være juridisk komplisert eller formell, men bør være konkret nok til at ingen av dere er i tvil når selve regningen faktisk dukker opp i postkassen eller på mobilen. Skriv gjerne ned en enkel beløpsgrense, for eksempel at utgifter under et gitt beløp dekkes av den som står nærmest situasjonen der og da, mens større utgifter alltid avklares på forhånd før noen legger ut penger.

Advokat ved fastlåst konflikt

De fleste uenigheter om særutgifter løses greit gjennom NAVs egen ordning for særbidrag, uten at noen av dere trenger juridisk bistand. Advokat blir mer relevant når summen av flere års uløste krangler om denne typen kostnader har blitt en del av et større, fastlåst konfliktbilde mellom dere, gjerne sammen med uenighet om samvær eller bosted. Da kan noen timer bistand for å sette opp en samlet, skriftlig ordning for alt dette på én gang, ofte i størrelsesorden fem til ti tusen kroner, spare dere for langt flere år med enkeltstående krangler om hver eneste regning som dukker opp. Mehmet og bostedsforelderen endte til slutt opp med en enkel, to sider lang skriftlig avtale om nettopp dette, satt opp med bistand fra en advokat i forbindelse med en annen, pågående uenighet om samvær, og den ble stående som referanse hver gang en ny utgift dukket opp i årene etterpå.

Kort oppsummert

• Hva dekker barnebidraget er i utgangspunktet de løpende, forutsigbare kostnadene, ikke store engangsutgifter.
• Samværsforelderen dekker normalt løpende utgifter mens barnet faktisk er hos dem.
• Store, dokumenterte særutgifter som tannregulering eller konfirmasjon kan kreves delt gjennom NAV som særbidrag.
• Delt fast bosted endrer ofte hele bidragsbildet, men fjerner ikke behovet for å avklare ekstraordinære kostnader.
• En enkel, skriftlig avtale om fordeling av fritidsutgifter forebygger de fleste årlige kranglene mellom foreldre.