Regelen: boets midler dekker de løpende utgiftene
Så lenge en bolig er del av et uskiftet dødsbo, er det boet som sådan — ikke den enkelte arving personlig — som skal dekke de løpende kostnadene knyttet til eiendommen. Dette gjelder utgifter som strøm, oppvarming, kommunale avgifter som eiendomsskatt, vann og avløp, forsikringspremie, og eventuelle nødvendige reparasjoner for å holde boligen i forsvarlig stand frem til den selges eller overtas. Prinsippet følger naturlig av at boet er et eget rettssubjekt med egne midler frem til det er endelig skiftet, og at arvingenes rett kun gjelder det som til slutt gjenstår etter at boets forpliktelser — herunder løpende driftsutgifter på eiendelene — er dekket.
I praksis betyr dette at det bør opprettes eller videreføres en bankkonto i boets navn, hvor faste utgifter kan trekkes fra direkte, slik at man slipper at enkeltarvinger må legge ut store beløp løpende av egen lomme. Har avdøde hatt faste trekk eller avtalegiro knyttet til boligen, bør arvingene tidlig avklare om disse skal videreføres fra boets konto eller sies opp og eventuelt erstattes av nye avtaler i boets navn.
Vurderingen: hva skjer når boet mangler likvide midler
Utfordringen oppstår gjerne når boet har begrenset med tilgjengelige kontanter, selv om det på papiret er betydelige verdier bundet opp i selve boligen. I en slik situasjon kan arvingene bli nødt til å legge ut for enkelte løpende utgifter av egen lomme i påvente av at boligen selges eller andre av boets eiendeler blir gjort om til kontanter. Gjør en arving dette, har vedkommende normalt krav på å få beløpet refundert fra boet så snart det finnes tilgjengelige midler, forutsatt at utgiften var nødvendig og at det finnes god dokumentasjon i form av kvitteringer.
Det er lurt å avtale dette skriftlig med de andre arvingene før utleggene gjøres, slik at det ikke oppstår tvil om hvorvidt utgiften var nødvendig eller om beløpet er riktig. Er boet i en situasjon hvor gjelden overstiger eller ligger tett opp mot verdiene, bør arvingene være forsiktige med å legge ut større beløp selv, siden det kan være uklart om de i det hele tatt får dekning dersom boet viser seg å være insolvent — her kan det være tryggere å vurdere offentlig skifte, hvor bostyreren har ansvaret for å prioritere boets utgifter på en forsvarlig måte. Ved offentlig skifte er det uansett bostyreren, ikke arvingene, som administrerer boets konto og betaler de løpende utgiftene direkte derfra.
Da Bjørn la ut for regningene før boets konto var klar
Bjørn er en av to arvinger etter sin mor, som etterlot seg en leilighet i Stavanger og et beskjedent bankinnskudd. Kort tid etter dødsfallet oppdager Bjørn at strømregningen og de kommunale avgiftene på leiligheten forfaller, mens boets konto ennå ikke har fått overført tilstrekkelig med midler til å dekke dette, fordi noen av morens sparekontoer først må frigjøres av banken.
Bjørn legger derfor ut for de første regningene av egen lomme, men sørger for å ta vare på alle kvitteringer og informerer søsteren sin om utleggene fortløpende. Da boets konto noen uker senere er operativ og midlene er tilgjengelige, refunderes Bjørn fullt ut for det han har lagt ut, før noen videre fordeling av arven finner sted. Søsteren, som var informert hele veien, har ingen innvendinger, ettersom utleggene var nødvendige og godt dokumenterte. Løsningen fungerte fordi Bjørn var åpen og ryddig fra første stund, i stedet for å vente og legge frem regningene samlet til slutt.
Hva gjør du i praksis
Er du arving i et dødsbo med en bolig som skal driftes videre en periode, bør dere som første steg få oversikt over hvilke faste utgifter som løper — strøm, forsikring, kommunale avgifter og eventuelle felleskostnader dersom det er en leilighet i et sameie eller borettslag. Opprett så raskt som mulig en bankkonto i boets navn, slik at faste trekk kan gå direkte derfra fremfor at enkeltarvinger må legge ut løpende.
Må noen av dere likevel legge ut for enkelte regninger i påvente av at boets konto blir operativ, ta vare på alle kvitteringer og informer de andre arvingene fortløpende, slik at refusjon senere skjer uten diskusjon. Er boets likviditet svært anstrengt, bør dere vurdere om noen av boets øvrige eiendeler bør realiseres tidlig for å dekke de løpende utgiftene, eller om det er grunn til å vurdere offentlig skifte. Før nøye regnskap over alle utgifter knyttet til boligen gjennom hele perioden, slik at dette enkelt kan innarbeides i det endelige skifteoppgjøret.
Kort oppsummert: - Løpende utgifter på boligen dekkes som hovedregel av boets midler. - Legger en arving ut privat, har vedkommende normalt krav på refusjon fra boet. - Før nøye kvitteringer og dokumentasjon på alle utlegg underveis. - Ved anstrengt likviditet bør boets øvrige eiendeler vurderes realisert, eller offentlig skifte overveies. - Ved offentlig skifte er det bostyreren som administrerer og betaler de løpende utgiftene.