Utdeling av arven etter offentlig skifte: fra booppgjør til utbetaling
Arven deles ut på grunnlag av booppgjøret som tingretten har fastsatt. Bostyreren lager et utkast, arvingene får minst to uker til å peke på feil, og retten fastsetter booppgjøret ved kjennelse. Eiendeler kan som hovedregel ikke deles ut før kjennelsen er rettskraftig, det vil si når ankefristen på én måned er ute uten anke. En arving kan få noe tidligere hvis kravet er klart og boet ellers har nok til å dekke gjelden.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utbetaling av arv etter offentlig skifte: trinnene fra utkast til utdeling
Utbetaling av arv i et offentlig skifte skjer i en bestemt rekkefølge. Hvert trinn har sin egen regel, og arven kommer først til slutt.
Når boet er ferdig til avslutning, lager bostyreren et utkast til booppgjør (eller retten gjør det selv hvis det ikke er oppnevnt bostyrer). Booppgjøret skal ha en oppstilling over boets eiendeler og forpliktelser, vise hvordan kreditorene får dekning og hvordan eiendelene deles mellom arvingene (arveloven § 160). Utkastet sendes til arvingene og til kreditorer som ikke har fått fullt oppgjør. De får en frist på minst to uker til å påpeke feil før utkastet går til retten.
Deretter fastsetter retten booppgjøret ved kjennelse. Arvinger og kreditorer som ikke har fått fullt oppgjør, skal straks få kjennelsen (§ 161). Er en arving under vergemål, sendes den også til statsforvalteren og vergen.
Ankefristen avgjør når arven kan deles ut
Du har én måned på å anke kjennelsen, regnet fra den dagen den ble avsagt (§ 162). Denne fristen er nøkkelen til tidspunktet for utbetalingen, fordi arveloven § 163 sier at det ikke kan utdeles eiendeler på grunnlag av booppgjøret før kjennelsen er rettskraftig. Rettskraftig betyr at den ikke lenger kan ankes. Det inntreffer når ankefristen er ute uten at noen har anket, eller når en anke er avgjort.
For deg som arving betyr det at det ofte går minst en måned fra kjennelsen til pengene kan komme. Skal du ha en hytte, en bolig eller andre ting som ikke er penger, gjelder det samme.
Hva som kan komme før: tidligere utdeling
Hovedregelen har et unntak. En eiendel kan deles ut til en arving tidligere enn rettskraften, hvis det er på det rene hva arvingen har krav på, og det er klart at boets eiendeler for øvrig er tilstrekkelige til å dekke de øvrige utdelingene og forpliktelsene.
Dette passer når boet er oversiktlig: pengene finnes, kravene er kjent, og ingen strides om beløpene. Er boet uoversiktlig eller har det kreditorer som ikke er dekket, er unntaket ikke aktuelt.
Også tidligere i skiftet kan det forekomme utbetalinger til kreditorer. Er boet solvent (har nok til å dekke alt), bør godkjente krav betales ved forfall. Er eiendelene ikke nok, eller er det uklart, kan det bare utbetales etter booppgjøret. Rimelige begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og visse prioriterte krav kan likevel betales tidligere (§ 143).
Knut og dødsboet etter faren
Knut og søsteren Oda skal arve etter faren. Offentlig skifte er åpnet, og bostyreren sender utkast til booppgjør 3. juni. Der står det at boet har 1,9 millioner kroner etter at gjeld og kostnader er dekket. Knut og Oda får 950 000 kroner hver. Knut ser at et gebyr er ført dobbelt og melder fra innen to ukers fristen. Bostyreren retter utkastet.
Tingretten fastsetter booppgjøret ved kjennelse 24. juni. Kjennelsen sendes straks til Knut og Oda, og ingen av dem anker. Ankefristen går ut 24. juli. Når fristen er ute, er kjennelsen rettskraftig, og bostyreren kan dele ut arven.
Hytta på Sørlandet er en del av arven. Skal den overføres fra boet til Knut, skal retten eller bostyreren sørge for at overføringen tinglyses i grunnboken (§ 165). Gebyret for tinglysingen dekkes av boet. Knut får altså ikke regningen.
Hadde Oda anket 20. juli, ville kjennelsen ikke vært rettskraftig før anken var avgjort, og arven måtte vente. Hadde Knut og Oda i stedet allerede ved kjennelsen vært enige og kreditorene fullt dekket, kunne tidligere utdeling vært et alternativ.
Arvinger som ikke kan nås, og de små tingene
Er en arving forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted, skal det settes av arv til vedkommende i booppgjøret. Arven forvaltes etter reglene i lov om forsvunne personar (§ 146). Er arven mindre enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (to G, om lag 273 000 kroner med dagens G på 136 549 kroner), og arvingen har ektefelle, samboer med arverett eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje, eller har rådd over hele arven ved testament, skal arven i stedet fordeles mellom disse. Den som kommer til rette senere, kan i så fall ikke kreve noe tilbake.
Ikke alt trenger å inngå i oppgjøret. En eiendel av ubetydelig verdi kan settes ut av betraktning ved booppgjøret, hvis utdeling vil medføre uforholdsmessig ulempe eller kostnad (§ 164). Departementet kan gi nærmere regler og verdigrenser i forskrift, så hva som regnes som ubetydelig, kan være presisert utenfor loven.
Dukker det senere opp eiendeler som ikke er med, har loven en egen regel i § 166. Retten sørger da for at de blir delt ut, enten ved å fortsette det offentlige skiftet, ved å overføre saken til privat skifte, eller ved å la en av arvingene fordele dem.
Kort oppsummert
- Utbetaling av arv etter offentlig skifte følger booppgjøret: utkast, minst to ukers frist til å påpeke feil, og kjennelse fra retten.
- Kjennelsen kan ankes innen én måned fra den ble avsagt.
- Hovedregelen er at eiendeler ikke kan deles ut før kjennelsen er rettskraftig.
- En arving kan få noe tidligere hvis kravet er klart og boet ellers har nok.
- Tinglysing av fast eiendom som overføres til en arving, ordnes av retten eller bostyreren og dekkes av boet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.