Ungdomskoordinatoren i konfliktrådet: rolle og oppgaver

Hvem ungdomskoordinatoren i konfliktrådet er

Etter konfliktrådsloven § 3 skal hvert konfliktråd ha en konfliktrådsleder og én eller flere ungdomskoordinatorer. Koordinatoren er ansatt i konfliktrådet. Det skiller rollen fra meklerne, som har et frivillig verv.

Loven stiller krav til den som får jobben. Koordinatoren må være over 18 år, personlig egnet og enten nordisk statsborger eller ha bodd i Norge de tre siste årene. Ved ansettelse må koordinatoren levere uttømmende og utvidet politiattest. Visse dommer og reaksjoner utelukker fra stillingen, og koordinatoren har plikt til å si fra hvis vandelskravene ikke lenger er oppfylt.

Koordinatoren har taushetsplikt om personlige forhold, og brudd på den kan straffes.

Før reaksjonen starter

Koordinatorens arbeid begynner ofte før påtalemyndigheten eller retten har bestemt reaksjonen. I mange saker drøftes saken først i koordineringsgruppen. Mener gruppen at ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging passer, skal ungdomskoordinatoren lage en skisse til ungdomsplan. Skissen sendes til påtalemyndigheten sammen med referatet.

Skissen kan bli brukt i retten når en ungdomsstraff vurderes etter straffeloven § 52 b. Opplysningene i den skal bare legges fram for stengte dører.

Oppgavene i selve gjennomføringen

Når saken er overført, har koordinatoren disse oppgavene etter konfliktrådsloven:

• lede ungdomsplanmøtet og passe på at de riktige aktørene er der
• godkjenne ungdomsplanen, etter at den unge har fått medvirke og vergene har uttalt seg
• lede oppfølgingsteamet og be andre med tilknytning til den unge om å delta
• sørge for at planen faktisk blir gjennomført
• delta i det gjenopprettende møtet med den fornærmede hvis det passer

Koordinatoren er ikke dommer og ikke påtalemyndighet. Spørsmålet om den unge er skyldig, og hvilken reaksjon som skal gis, er avgjort før saken kommer til konfliktrådet. Koordinatorens jobb er å få reaksjonen til å virke.

Bindeleddet mellom etatene

Mye av jobben handler om samarbeid. Konfliktrådet skal samarbeide med offentlige organer og andre tjenesteytere slik at den unge får et helhetlig og samordnet tilbud mens reaksjonen pågår. Det gjelder kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester, private som utfører oppgaver for dem, og privatskoler med statstilskudd.

I praksis er det koordinatoren som holder trådene. Oppfølgingsteamet består av den unge, vergene og dem som har oppgaver etter planen. Ved ungdomsstraff skal representanter fra kriminalomsorgen og politiet være til stede i ungdomsplanmøtet. Ved ungdomsoppfølging er sammensetningen friere.

Saken behandles ved konfliktrådet der den unge bor. Flytter familien, kan konfliktrådet overføre saken til et annet konfliktråd. Den unge, vergene og påtalemyndigheten skal få si sin mening først.

Hva koordinatoren kan bestemme underveis

Rollen gir en del myndighet over den unges hverdag i gjennomføringstiden.

Koordinatoren kan endre tiltak i planen hvis et nytt tiltak passer bedre for den unge. Etter endringen skal planen ha samme eller lavere omfang og intensitet som før.

Den unge kan ikke oppholde seg i utlandet i gjennomføringstiden uten tillatelse fra koordinatoren.

Koordinatoren kan forby bruk av alkohol og andre rusmidler og kreve rusprøver hvis det er nødvendig for å hindre en ny handling mot noens liv, helse eller frihet. Forbudet skal oppheves når det ikke lenger trengs.

Koordinatoren kan avbryte gjennomføringen hvis helsen til den unge tilsier det, eller det finnes andre særlig tungtveiende grunner.

Disse avgjørelsene regnes som enkeltvedtak. Den unge og vergene kan klage. Klagen sendes til konfliktrådet, og Sekretariatet for konfliktrådene avgjør den. I klagesaken har den unge rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.

Når den unge bryter planen

Ved brudd på planen eller de faste påleggene kan koordinatoren først kalle inn til en bruddsamtale. Der skal den unge få vite hva som skjer ved gjentatte brudd. Hvis det er nødvendig, kan koordinatoren sette nye vilkår om bosted, kontaktforbud, rusforbud, samtaler eller meldeplikt.

Fortsetter bruddene, har koordinatoren to veier. Den ene er å kalle inn til et nytt ungdomsplanmøte. Den andre er å sende saken videre. Ved ungdomsoppfølging går saken til påtalemyndigheten, som vurderer om straffesaken skal tas opp igjen. Ved ungdomsstraff må politiet og kriminalomsorgen samtykke, både til et nytt planmøte og til at saken sendes videre med forslag om at retten tar stilling. Les mer om brudd på vilkårene ved ungdomsstraff.

Møter ikke den unge til bruddsamtale ved ungdomsstraff, kan koordinatoren be politiet hente ham eller henne.

Kort oppsummert

• Ungdomskoordinatoren i konfliktrådet er ansatt der og har ansvaret for å gjennomføre ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
• Koordinatoren leder ungdomsplanmøtet og oppfølgingsteamet og godkjenner planen.
• Underveis kan koordinatoren endre tiltak, gi reisetillatelse, innføre rusforbud og avbryte gjennomføringen.
• Ved brudd starter det med en bruddsamtale. Gjentatte brudd kan føre til nytt planmøte eller at saken sendes videre.
• Viktige avgjørelser er enkeltvedtak som den unge og vergene kan klage på.